Jepp, jeg er i godt humør igjen :p
Jeg har fått en sang <3 Den heter We Live.
Jeg fikk den hos Leaen min, eller Krigstornebusken som jeg kaller henne.
Ikke at jeg tror det var sangen som var problemet egentlig, jeg vet ikke hva det var, morgengretten kanskje,men jeg er jo aldri det.. Jaja, livet er rart. Sånn er det bare.

Vel overskriften fikk meg til å tenke på ett søtt dikt som søsteren min skrev i minneboka mi for mange år siden.

Hva lykke er?
- Gå på en gressgrodd setervei,
i tynne, tynne sommerklær
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.

Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Kan hende vente på et brev.
Be prestekragene om råd
og kanskje ja – og kanskje nei -
han elsker – elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

~ Inger Hagerup~

Jeg savner søstra mi.
Søstra mi er verdens beste, selv om vi ikke kan være i samme rom i mer en to timer før vi begynner å krangle, det er mamma sin skyld, det er fra hennes side av familien vi har fått de genene som gjør at vi er så sta som vi er. Selv om jeg i det siste har gått når det blir krangling, jeg orker det ikke de få gangene jeg er hjemme. Så til jul så rømte jeg og pappa huset, søster og mamma kranglet sånn. Før ville jeg blitt trukket inn i det, men jeg har lært. Tror jeg, jeg klarte i alle fall og ungå de fleste krangler både til jul og påske.
Men uansett hvor mye familien min krangler så elsker jeg dem, spessielt søster, hun er verdens beste! Hun er den eneste søstra jeg har, og jeg ville gjort hva som helst for henne.