I dag skal jeg ut på byen, og som jenter flest lurer jeg på hva jeg skal ha på meg..
Jeg kan jo ta det sorte miniskjørtet, med tights under, men det kan bli kaldt i løpet av kvelden/natta, foresten så vet jeg ikke hvordan det blir å danse i miniskjørt, det er liksom ikke noe jeg går med til vanlig.
Det ender vel opp med at jeg har bukse og en eller annen topp på meg, sikkert noe som absolutt ikke passer sammen en gang. Egentlig føler jeg at jeg burde pynte meg litt, skal jo tross alt feire Ankas bursdag.
Vent nå litt, når begynte jeg å bry meg om hvilke klær jeg skal ha på meg? o.O Hva skjer egentlig med verden? Fuck it, hvorfor skal jeg plutselig begynne å bry meg nå, i en alder av 20, nå som jeg har gått hele livet uten å tenke sånn, hvorfor nå?
Jeg skremmer meg selv noen ganger..
Nå er det en stund siden sist jeg blogget, ikke vet jeg hvorfor, men sånn er det bare, på torsdag spiste jeg kinamat, det var godt, selv om den karrisausen de har i Norge, absolutt ikke er i nærheten av den jeg fikk i Bulgaria.
Grunnen til at jeg spiste kinamat var vel fordi vi hadde forelsening om kinesisk filosofi, det var ganske interesant faktisk, mer interesant en det meste andre vi har lært på skolen.
I går(Fredag) var jeg veldig flink, jobbet mye med skolearbeid, aplaus for meg.
Vel tilbake til i dag, jeg har enda ikke kommet meg ut av pysjen, og jeg ligger allerede å tenker på hva jeg skal ha på meg senere.. Det hadde vel vært greit nok å gjøre det hvis jeg skulle på en date, eller jeg vet ikke, jeg har aldri vært på en date.. Altså klart, jeg har vært ute å spist sammen med gutter og sånn, men aldri som en date-date, mer som en vennskaps-date, hvis vi absolutt må kalle det en date.
Det er en ting jeg skal gjøre før jeg dør, jeg skal gå på en date, helst en sånn erke-amrikansk greie som man ser på alle disse filmene, ordntlig sånn bli-hentet-hjemme,-gutten-åpner døra-for-meg, opplegg, gjerne med roser og hele pakka.
Nei foresten, glem rosene, jeg vil heller ha en orkideè.
Nåja, bare å glemme hele greia, det kommer ikke til å skje uansett.
Kanskje jeg skal ta mot til meg og sende melding til marius i dag, eller nei, det blir for dumt, jeg har ikke pratet med ham siden rett etter russerevyen, tror jeg bare skal droppe hele greia, jeg kan bare slette nr. hans også, jeg kommer aldri til å tørre å sende melding, ja jeg vet, jeg er feig, men det får så være, det er bare sånn jeg er..
Jepp bloggen min ble sinsykt rotete i dag, men det får bare være..
