I dag har jeg bestemt meg for å fortelle dere om en person jeg kjenner, en person som har betydd utrolig mye for meg de siste årene, og som jeg har lyst til å takke for alt hun har gjort, selv om hun kanskje ikke er 100 % klar over hvor mye hun har betydd for avgjørelser jeg har tatt i livet mitt. Og nei, jeg snakker ikke om mamma..
Den personen jeg skal fortelle om heter Anica, og i 2004 startet hun opp en nettside som heter galtvortskolen.net. Denne nettsiden kom jeg over i slutten av 2006, og jeg hadde aldri trodd at jeg kunne bli så glad i ett nettsted før.
Nettsiden er en RPG-side for norske Harry Potter fans, og Anica spiller rollen som rektor Humlesnurr.
Nå er det ikke galtvortskolen.net jeg har tenkt å blogge om, men personen som står bak det hele. Og grunnen til at jeg vil fortelle om henne er, som jeg har nevnt tidligere, at hun hatt utrolig stor innvirkning på livet mitt. Og alt sammen er takket være denne nettsiden som hun startet.
Da jeg først pratet med Anica var det som rektor Humlesnurr på denne nettsiden, og jeg hadde absolutt ikke anelse om at det var en dame som spilte Humlesnurr, og i alle fall ikke at den dama skulle bety så mye for meg.
Jeg tror nok jeg kan si at det er mye takket være Anica at jeg befinner meg her jeg er nå, både som hvilken person jeg er, og det faktum at jeg har flyttet så langt hjemmefra.
Ja, jeg kan love dere at jeg aldri ville turt å flytte til en plass jeg aldri hadde hørt om før, hvis jeg ikke hadde vist at det var nærmere alle de folkene jeg hadde fått så god kontakt med på galtvortskolen. Og hvis jeg ikke hadde flyttet ned hit ville jeg ikke ha møtt alle de fantastiske folkene i klassen min, og heller ikke alle de geneale folkene som jeg er blitt kjent med takket være galtvortskolen. Det beste er uansett at jeg har fått møte Anica selv.
Første gang jeg møtte Anica var på Juleballet 2007, til da hadde jeg jo selvfølgelig fått vite at det var Anica som spilte Humlesnurr, på juleballet turte jeg nesten ikke snakke med henne, men jeg hadde jo allerede møtt noen av de andre elevene, så jeg holdt meg mye sammen med de.
Etter juleballet fikk jeg bedre kontakt med Anica og pratet mye med henne både på galtvortskolen og på msn, og hun er en person som det er veldig lett å prate med og hun har så mange gode idèer.
Som noen av dere har lest i bloggen min tidligere, så har jeg nettopp vært på leir, og ja, det var Anica som hadde kommet opp med idèen om å ha leir for medlemene på galtvortskolen.
Og det var Anica som satte idèen ut i livet, med hjelp fra flere fantastiske personer.
Det jeg egentlig prøver å si her er vel egentlig takk. Takk Anica, for at du eksisterer, og for at du tar det tid til å holde på med galtvortskolen, og i tillegg tar deg tiden til å arrangere store treff, slik at vi som er elever ved siden din kan få mulighet til å møtes under trygge omstendigheter, og at du legger så mye tid og resurser i alt sammen.
Jeg tror ikke jeg kan utrykke meg godt nok, men Anica, du er fantastisk!
Og som Zack sier, så må jeg også takke foreldrene til Anica for å ha oppdratt henne til å bli den fantastiske personen hun er i dag.
21. juli 2008 at 12:40
Jeg er så utrolig enig, tusen tusen takk for en kjempebra nettside, og for å vise sånn engasjement i det du driver med Anica!:)
21. juli 2008 at 12:44
Enig.. Takk Anica
21. juli 2008 at 13:40
Enig, Fleur.
Bra skrevet. ^^
27. juli 2008 at 12:56
Så enig med deg Phlegm ^^
Anica endrer, og redder liv.
31. juli 2008 at 17:51
Du er fantastisk flink til å skrive, Fleur. Og jeg sitter her med tårer i øynene. Jeg blir så rørt over at et annet menneske bærer slike flotte tanker om meg. Det er så stort og spesielt, at det er vanskelig å beskrive det med ord.
Det samme ser jeg i kommentarene over meg her, dere er så fantastiske alle sammen. Jeg åpner meg sjeldent til dere på GS, men jeg ønsker å si noen ord om hvorfor nettsiden ble til og hvorfor jeg tror den betyr så mye for så mange.
Jeg har alltid hatt evnen til å drømme og fantasere, og jeg oppdaget det allerede som 10 åring at ved hjelp av tegninger og bilder skapte jeg egne historier. Da jeg var 13 lagde jeg min aller første tegneserie, handlingen var ikke akkurat så mye å skryte av, men historien fenget både voksene og barn som leste den, og det var da jeg forstod begrepet med formidling. Min kjære mormor som jobbet som kunstmaler inspirerte meg bestandig til å følge min egne drømmer og skape noe kreativt. Hun sa alltid at ” Det kommer til å bli noe stort av deg” også smilte hun med et lurt glimt i øyet. Jeg har aldri sett på meg selv som “noe stort” tvert i mot, men hennes ord har inspirert meg til å gjøre en fantasi til virkelighet, og virkelig tørre å satse på det.
Hvorfor mitt satsnings-område ble Harry Potters verden er egentlig veldig tilfeldig. Jeg husker når den første Harry Potter filmen skulle gå på kino. Jeg hadde verken lest eller hørt om Harry Potter, og lite brydde jeg meg om det. Filmen kom ut på DVD, jeg kjøpte den, så den, men syntes ærlig talt ikke at den var så mye å skryte over.
Broren min Atle, er en lesehest av rang og han ringte meg plutselig en dag og sa at jeg MÅTTE lese Harry Potter bøkene. Både han og samboeren hadde blitt helt hekta, og dette var boken for meg. Jeg lo litt og forklarte at jeg hadde sett filmen, men som de fleste sier, så kan ikke bøker sammenlignes med film.
Jeg jobbet som nå, da også i bokhandel, og Harry Potter bøkene gikk unna som varmt brød. Jeg tenkte som så at jeg får vel kjøpe en av bøkene, siden broren min også hadde anbefalt meg den.
Jeg tenkte som så at siden jeg hadde sett første Harry Potter film,så kunne jeg like godt begynne på den andre boken. Jeg husker at jeg lirket den ned i fra bokhylla rundt halv 7 på kvelden, ca en hallvtime før vi skulle stenge butikken. Jeg var alene på jobb den dagen, og det var stille, så jeg begynte så smått og lese første side. Etter 2-3 sider var jeg direkte hekta, jeg stoppet opp å lese, nærmest spurtet bort til bokhylla og fisket til meg den første boka. Jeg måtte begynne på starten.
Etter ca 1 mnd hadde jeg lest alle bøkene som til da hadde kommet ut. (3 bøker)og vi hadde allerede fått reklame i butikken om realise på Harry Potter og ildbegeret. Jeg var totalt hekta og jeg kunne lese flere kapittler om igjen.
En dag jeg satt på pcen, googlet jeg Harry Potter. Det kom opp mange amerikanske nettsider, men ingen norske..Jeg stusset veldig over dette, siden bøkene og filmen var like populære her til lands. Jeg hadde ikke veldig peiling på data den gangen. Jeg kunne komme meg så vidt inn på Internett, men å skrive på tastaturet tok en evighet. Maskina vi hadde var ikke akkurat ny heller, og i dag hadde den vært antikk.
Nå vel, får å gjøre en lang historie kort, så lærte jeg meg de nødvendige programmene for å lage en nettside. Den gang fantes ikke Piczo-sider eller andre ferdigløsninger. Og i desember 2003 hadde jeg min første langsering. Jeg husker godt de første medlemmene, hvilke tilbakemeldinger de gav meg og hva jeg måtte gjøre bedre. Jeg sugde til meg all informasjon jeg fikk og i januar 2004 begynte medlemmene og komme for fult.
Galtvortskolen har siden den tid hatt stor utvikling. I 2006 når jeg hadde helautomatisert nettsiden begynte den virkelig å bli populær. Så i februar 2007 fikk jeg plutselig en telefon i fra Dagens Næringsliv som ville gjøre en sak på nettsiden. Jeg ble helt målløs over at media ville lage en artikkel på GS.
Jeg bestemte meg ganske kjapt etter dette at jeg burde gjøre nettsiden om til en bedrift, og slik ble det. Jeg søkte Innovasjon Norge om tilskudd, og jammen fikk jeg ikke 110.000 til å videreutvikle konseptet og ideen min.
Dessverre så har dette tatt lengere tid enn forventet. Jeg har som mange av dere vet, hatt veldig uflaks med webutviklerene mine. Det er utrolig fortvilende, fordi GS er min hjertesak.
Men i motgang finnes også løsninger. Det gikk først opp for meg hva GS betyr for medlemmene da vi i fjor sommer arrangerte treff for å gå på kino sammen. Rønnaug/ Fru Wiltersen kom tilfeldigvis innom meg i butikken en dag, og da nevnte jeg at jeg skulle arrangere et kino-treff. Hun ble like inspirert som jeg var, og lurte på om hun kunne bli med. Jeg ble kjempe glad og etter det, oppdaget jeg hvor godt vi jobbet sammen.
I høst var jeg med min kjære mamma på en klesbutikk, og i hjørnet av lokalet hang det en flott ballkjole. Jeg stod å kikket på den, og tenkte som så at jeg skulle ønske det fantes et sted det var ball hjemme. Plutselig slo det ned i meg at jeg kunne arrangere juleball for medlemmene på GS. Jeg ringte Rønnaug, og hun ble like gira og med på ideen min. Og juleball ble det!
Etter juleballet ble jeg klar over hva for slags vennskap, og miljø GS hadde skapt for mange barn og unge. Jeg så hva slags glede de fant i andre unge på sin egen alder. Ikke bare skaper GS et trygt og godt miljø på internett, men også utenfor nettet, møtes dere.
Rett etter at juleballet hadde funnet sted, ble jeg kontaktet av Notodden Komune som ønsket å gi meg Sam Eides Nyskapningspris for mitt arbeid med Galtvortskolen og med barn og unge på internett.
Og det var da jeg tenkte at vi kunne arrangere sommerleir. Det finnes ingen hinder på hva som kan oppnås, om man bare har vilje og interesse til å få det til.
Sommerleiren ble en knallsuksess! Jeg har aldri sett så mange barn og unge vandrene rundt med et smil om munnen de fire dagene vi hadde leir. Jeg har heller aldri sett så mange triste fjes som den dagen dere skulle reise hjem.
Vi lagde magi de fire dagene,og det bidro alle som var på leir med. Evnen til å formidle, skape og være kreativ får jeg muligheten til igjennom GS, treff, sommerleir og juleball. Og hver gang noe slikt arrangeres, er det bestandig mange som møter opp. Jeg blir like stolt hver eneste gang, nettopp fordi dere som medlemmer gir meg muligheten til å dele litt av min oppfatning av Harry Potters verden- Der miljø, vennskap og opplevelser står sentralt.
Helt til slutt vil jeg si noe om utviklingen til nettsiden. Det er ikke til å stikke under en stol at det dere har sett til nå, er skuffende. Jeg ønsker ikke å gå for mye inn på detaljer, men ting har ikke blitt som forventet av han som til nå har kodet GS.
Men etter en nedoverbakke, kommer oppoverbakken.
Jeg har nå vært i møte med et lokalt firma her på Notodden som skal kode GS fremover. Grunnen til at jeg ikke har nevnt så mye om dette på selve GS er mange grunner. Blant annet må jeg i banken å låne flere hundretusen kroner, så nå håper jeg virkelig at jeg får dette lånet. Men det er alt verdt, i håp om at jeg kan gjøre GS til et levebrød.
Så folkens, takk igjen for at dere er den dere er. Dere er unike, verdifulle og spesielle. Takk for at dere lar meg få lov til å dele mitt hjerte, og mine drømmer, sammen med dere.
7. august 2008 at 11:59
Rektor, jeg håper virkelig at alt kommer til å gå slik du vil!
GS kommer til å være ett fantastisk sted uansett.
Jeg tror ikke noen aner hvor mye GS betyr for meg, rett og slett fordi jeg har vanskelig for å forklare det, ikke bare til andre, men til meg selv også.
For meg kommer GS altid til å bety mye, uansett om det tar litt tid før alle funksjonene er på plass, og jeg er sikker på at det er flere som føler det på samme måte.
Så rektor, jeg vet jeg snakker for flere når jeg sier, jeg kommer altid til å være her, og støtte deg. Og du kommer bestandig til å være favorittrektoren min
7. oktober 2008 at 16:34
Det var skrevet skikkelig bra! Jeg er veldig enig med deg, Fleur!
7. oktober 2008 at 17:21
Dette innlegget er rørende, for jeg tror at det er noe fleste av oss GS-medlemmer kjenner seg igjen i. Det er merkelig hvordan en nettside som GS kan trollbunde så mange mennesker.
Utenforstående, ergo ikke-medlemmer kan nesten ikke forstå det. GS har et magisk miljø, der det fins et stort hjerterom for de som vil dele sine gleder, sorger og hemmeligheter med andre likesinnede, eller unike folk som man finner interessante.
Hadde det ikke vært for GS, hadde jeg sikkert vært en helt annen person enn den jeg er idag. Husker dere Norli-treffet? Det aller første GS-treffet. Jeg tenkte at jeg skulle aldri, aldri møte noen – tildels fordi at jeg er døv. Men noen GS-folk jeg er så glad i, oppfordret meg til å komme uansett. Så i siste øyeblikk gjorde jeg det, og det var ikke så lett å stå frem og avsløre at jeg er døv, for jeg visste ikke åssen andre ville ha reagert. Men det jeg opplevde, var positivt. Og jeg tok motet til meg til hvert av GS-treffene og ble mer selvsikker på meg selv.
Det skal du, Kristine, og mange gode GS-folk ha tusen takk for. Også Anica, som fikk gjort det mulig. =)
10. oktober 2008 at 20:32
Jeg husker første gang jeg skulle møte ida ^^
Jeg viste ikke at du var døv før noen dager før vi skulle møtes, og det fikk meg bare til å glede meg mer, jeg kan ikke forklare hvorfor, men det bare er sånn :p