For å forstå hvordan jeg har det nå, så må dere først forstå hvordan jeg har hatt det det siste året, ja for det er over ett år siden alt staret, sommerleiren 2008 for å være helt presis..
Det var første dag på leiren, vi satt i storsalen og skulle spise, jeg satt i nærheten av Anne og Betty, og plutselig kommer HAN inn døra, og det var virkelig HAN med store bokstaver.
Jeg kan ikke forklare det, men akkurat det øyeblikket jeg fikk øye på ham, så var det som om noe sa klikk inni meg, og jeg viste at han måtte bli min. Eneste problemet var, jeg turte ikke snakke med ham..
De neste dagene på leiren gikk jeg, og diverse andre jenter rundt å sikklet over denne fantastiske fyren, vi gikk ekstra turer inn til spisesalen, bare for å se inn vinduene til kjøkkenet, og hvis han var der, så kunne vi tilby oss å hente drikke til andre som satt ved bordet, bare for å kunne gå enda en gang.
Etter hvert fant vi ut at han het Benjamin, han var 19, han røyker, og han er rett og slett drop-dead-gorgeous, nåja, det siste viste jeg jo allerede første gang jeg så ham)
Dagene gikk, men ingen turte å snakke med ham, helt til siste dagen da Anne og Betty mannet seg opp og spurte om de kunne få ta bilde av ham, noe de faktisk fikk lov til, og selvfølgelig er det eneste grunnen til at vi har noen bilder av ham som ikke ser ut som paparatzibilder, tatt av en snikfottograf :P Ja, og selvfølgelig de bildene som Anica og Rønnaut hadde tatt da ;)
Når leiren var over angret jeg jo selvfølgelig, jeg bruker da virkelig ikke å ha problemer med å snakke med gutter bare fordi de er helt utrolig fantastisk deilige, men desverre, ingenting å gjøre med det..
De neste ukene snakket jeg ikke om annet, bare spør Rønnaug, jeg er relativt sikker på at hun ble lei av alt maset mitt :p
Men etter noen uker innså jeg at jeg ikke kunne gjøre noe med saken, jeg viste jo ingenting om fyren, og viste heller ikke om jeg noen gang kom til å få se ham igjen..
Etterhvert begynte det å nærme seg juleball, og jeg begynte nok en gang å tenke på denne kjekke gutten, både Anica og Rønnaug forsikkret meg om at de skulle høre om han hadde lyst å spille Harry Potter på juleballet, og det sa han seg villig til, noe som førte til at jeg ikke tenkte på noe annet i over en måned før juleballet.
Ballet kom, jeg var helt i hundre, men nok en gang turte jeg ikke å snakke til ham.
Dagene gikk, og jeg følte meg dummere og dummere, også kom selve ballkvelden, det var satt ut bord på en annen måte en vanlig, noe som førte til at husene blandet seg litt, og jeg håpte jo at han skulle komme å sitte med samme bord som meg, men dessverre så ble det bordet fylt opp ganske fort, og han ble sittende ved smygardbordet istedenfor.
Etter at vi hadde spist begynte folk å flytte på seg, og plutselig kom Benjamin bort til bordet der jeg og Annette satt, han hadde vært å hentet seg en kopp kaffe, og noen hadde tatt plassen hans. Feig som jeg er, så trakk jeg Annette med meg til kjøkkenet, med unnskyldningen om at jeg skulle se om det var noe te der inne, planen var egenlig å stikke av, jeg mener, hallo, fantastisk foltt fyr som setter seg rett ved siden av meg, og jeg aner virkelig ikke hva jeg skal si, og er sikker på at om jeg sier noe, så kommer jeg til å starte å stamme.. Tror ikke det du. Da stikker man heller av.
Så viste det seg at jeg hadde glemt kameraet mitt ved bordet, så vi måtte tilbake uansett, og da ville det bare sett dumt ut om vi gikk igjen, så jeg ble sittende.
En liten stund etter at vi hadde satt oss igjen, hører jeg plutselig en helt fantastisk deilig stemme spørre om jeg hadde sett om det var mer kaffe igjen, men det hadde jeg ikke. Han reiste seg og gikk *Sadface*
Jeg og Annette ble jo selvfølgelig sittende å småhyle litt for oss selv, hun på mine vegner, jeg mener hallo, fyren jeg hadde drømt om i 4 måneder hadde snakket til meg! Og plutselig var han tilbake, de var tydeligvis tomme for kaffe, så han hadde måtte vente på at de skulle lage mer.
Jeg husker ikke så veldig mye fra de neste timene, jeg vet bare at jeg ble sittende å snakke med Benjamin, vi diskuterte musikk, han var tydeligvis veldig fan av gypsy rock, som jeg aldri hadde hørt om før, men det høres jo fansy ut. Vi diskuterte Harry Potter, og han sa at jeg minte ham litt om Hermine, jeg valgte å ta det som ett kompliment.
Jeg vet ikke helt hvor Annette ble av, hun forsvant en gang mens jeg og Benjamin satt å snakket. Istedenfor dukket Rita Slita opp, og avbrøt samtalen (Så typisk).
Og en liten stund etter det dukket også Gygrid opp, og tok med seg “Harry”
Det var siste gang jeg fikk snakke med ham, for han skulle nemelig ikke være der dagen etter, men jeg snek meg til å sikkle litt på ham mens de skulle ta bilder med Marion, Harry og Malfang. Jeg var jo TT, og måtte passe på at Marion kom seg i seng.. Jeg tror de fleste gjennomskuet meg da.
Dagen etter var det hjemreise, og når jeg kom hjem startet jeg med en gang å lese avisartiklene som lå på nett, det var ganske mye om leiren, og tror dere ikke den ene avisa hadde trykt hele navnet hans =D =D =D
Jeg gikk selvfølgelig rett inn på gulesider og søkte etter navnet hans, og der var det, navn og telefonnr, Kristine var helt i hundre.
Feig som jeg er turte jeg ikke å sende melding til ham da, men etter noen timer med overtalende folk på msn, og 10-20 forskjellige forslag om hva jeg burde skrive, så fikk jeg endelig sendt en melding til ham da.
Etter det gikk tiden utrolig sakte, og jeg startet å klage til folk på msn “Han svarer ikke =(” og rett etter på så peip det i telefonen “JEG FIKK SVAR!!!” ble sendt til 3-4 forskjellige folk, allerede før jeg fikk lest meldinga, og vel, det var sånn alt startet..
