Jeg har vært hos Ina i helga, det var kjempekoselig =)
Ina er verdens søteste<3

Vi var i Oslo på lørdag, jeg skulle kjøpe playstation 2 av Kristine, også skulle jeg handle julegaver, og sjokkerende nok fikk jeg gjort alt jeg skulle xD

Nå har jeg kjøpt julegaver til alle jeg skulle, pluss noen GSinger som ikke var helt planlagt xD

Julegaveliste:

Mamma/Pappa – Kjøpt
Søster/Raymond – Kjøpt
Ina – Kjøpt
Siri – Kjøpt
Fanny – Kjøpt
Adrian – Kjøpt
Britt-Mari – Kjøpt
Reidun Therese – Kjøpt
Annette – kjøpt
Anica – Kjøpt
Rønnaug – Kjøpt
Frida – Kjøpt
Julie – Kjøpt
Stine – Kjøpt
Kami – Kjøpt

Jeg tror i alle fall det var alle julegavene, så, uhm, om du føler deg oversett, vel, bare si fra xD

Jeg, Ina og  Georg var i oslo i mange timer, vi møtte også på Isabella (?) som er en gammel GSing, det var veldig koselig =D
Etter at Georg var dratt, gikk jeg, Ina  og Bella til Oslo S, også fant vi ut at vi skulle være søte og pynte juletreet med “Klem ett juletre” lapper, også var det to gutter som klemte juletreet<3 =D
Vi var så glade etterpå xD

Spilte ett spill her i dag, og da poppet det opp en liste over ting man ikke skal si hvis man møter en Zombie.

1) Need a hand?
2) That is just jaw dropping..
3) Something evil is a foot
4) Keep a stiff upper lip.
5) Use a little elbow grease.
6) … and that’s how you get a-head.
7) That guy is a spineless coward.

Har du noen flere tips til hva man ikke burde si hvis man skulle være så uheldig å møte en Zombie?

Ja, i går skulle jeg bare en snartur ned til sentrum, skulle bare hente noen bøker jeg hadde bestilt, også fant jeg ut at jeg kunne jo handle litt julegaver, og sånn, også kunne jeg jo stikke innom expert når jeg først var i nærheten, måtte jo høre hvorfor det sto “deaktivert” på nettsiden hvor jeg skulle følge med på hvordan det gikk med min kjære laptop.

Kom inn, ble stående på vent i 10-15 min, før han som skulle ha peiling på sånn var ledig. Jeg snakket med ham, og han kunne heller ikke forstå hvorfor det sto deaktivert, han klødde seg litt i hodet før han skulle sjekke på pc’n. Og gjett hva han endte opp med å finne ut.. Joda, laptopen var kommet tilbake tidligere på dagen, også mente han at det var rart at jeg ikke hadde fått noe melding om det, så jeg tar opp mobilen, og  whoops, der var meldinga.. Lite flaut. Den må ha tikket inn mens jeg gikk å så på div. julegaver. Jaja, det viktigste er at den er tilbake der den hører hjemme, og nå kan jeg virkelig komme i gang med eksamenslesing.. Og det er vel på tide siden det nå bare er seks dager igjen til eksamen.. :s

Ja, jeg blir inspirert av debatter på nettby..
Akkurat nå lurer jeg på hva folk kaller disse toalett-sugekoppene, dere vet, de som Super Mario bruker.

Så, spørsmålet mitt er hva kaller dere den? Jeg vet at på engelsk er det Plunger, på svensk er det vaskrensare og på tysk er det saugglocke, men hva pokker er det på norsk?

Har du noen forslag?

Jeg vet atjeg sa at jeg skulle begynne  å blogge igjen, men har ikke fått gjort så alt for mye av det likevel.
Grunnen til det er at jeg har vært litt på jobb  i det siste, og har vært veldig sliten når jeg har kommet hjem, og nå har jeg i tillegg blitt syk, jeg har en stygg mistanke om at det kan være influensa, though ikke type svin. Så får se hvordan formen er fremover, for å se hvor mye jeg kommer til å blogge.
Jeg lover i alle fall å skrive om Desucon snart, selv om det er litt sent å skrive om det nå, og også halloweenfesten skal blogges om, så dere får bare vente tolmodig ;)

Nå er jeg lei, jeg orker rett og slett ikke mer..

Jeg har bestemt meg for at livet mitt er alt for kort til at jeg skal kaste det bort på å gå rundt å deppe over en fyr som ikke er glad i meg, så nå er det slutt på sutring fra min del.
Jeg komer ikke til å fortsette å skrive på hvordan jeg hadde det når jeg var sammen med Benjamin, og jeg kommer ikke til å klage mer over hvor vondt jeg har det. Nå er det på tide at jeg kommer meg videre med livet mitt.

Nei, jeg har ingen planer om å gå ut å finne meg en ny gutt, det skjer bare ikke, hjertet mitt har alt for mange hull og arr for at det kommer til å gå bra, men jeg kommer heller ikke til å ligge hjemme å synes synd på meg selv, så Lea, nå kan du slenge over den ducktapen slik at jeg kan tape sammen hjertet mitt igjen :p

Så folkens, ønsk meg lykke til med mitt nye liv, uten mannfolk, og for håpentligvis uten smerte.

Fortsettelsen på “the beginning”

Jeg og Benjamin snakket på msn stort sett hver eneset dag etter at jeg hadde sendt ham den første meldinga, jeg ble bare mer og mer sikker på at han var gutten for meg, og etter hvert fant vi ut at vi skulle møtes neste gang jeg dro til Siri i Drammen.

Det var helga før bursdagen min, jeg dro til Siri for å feire sammen med henne, og hun skulle ha fest, slik at jeg kune innviere Benjamin.

Lørdagen kom, og endelig skulle jeg møte ham igjen, han skulle komme med bussen fra Notodden, og jeg og Siri skulle gå å møte ham på busstoppet, jeg var så sinnsykt nervøs, viste absolutt ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, og når bussen endelig kom måtte Siri nesten holde meg fast, for at jeg ikke skulle hoppe opp og ned.
Og endelig kom han av bussen, jeg må ha sett ut som en idiot der jeg sto å gliste, og hele turen tilbake til Siri tok jeg meg i å se bort på ham hvert femte steg eller noe sånn :p
Og hver gang jeg så på ham, så kriblet det i hele meg, han møtte blikket mitt ett par ganger, og da rødmet jeg nok verre enn en solmoden tomat.

Da vi kom hjem til Siri møtte vi Line og Therese, som var de eneste andre som kom på festen, og jeg må si at jeg syntes veldig synd i Benjamin da, han var den eneste gutten og musikken som ble spilt mest var av typen Mamma mia, så til slutt fant vi ut at det var best å heller spille Wii mens vi drakk, og jeg må si at det var utrolig moro.

Etterhvert dro vi ut på byen, på Henriks, der Benjamin og jeg for det meste ble sittende i sofaen, mens de andre var ute på dansegulvet, jeg danset litt med de, men Benjamin er ikke stor fan av å danse, og jeg ville jo heller sitte sammen med ham.

Jeg huser det som om det var i går, kanskje ikke så rart siden det er den lykkeligste dagen jeg har opplevd.
Vi satt i sofaen på Henriks, det satt noen gutter på nabobordet og snakket litt med oss, de andre jentene var å danset, Benjamin gikk for å kjøpe seg en ny øl, og når han kom tilbake satt han plutselig mye nærmere meg.
Jeg lente meg litt inntil ham, han la en arm rundt meg, jeg så på ham, blikkene våre møttes, hjertet mitt hamret i hundre og helvete, og så kysset han meg..
Det var helt utrolig, mykt, forsiktig og, vel, rett og slett det beste kysset du kan tenke deg.

En liten stund senere gikk jeg for å danse med de andre jentene, eller jeg gikk for å stå å hoppe opp og ned å hyle, uten at noen så rart på meg, mens jeg fortalte det til Siri.. “Han kyssa mæ!!!” *Insert jentehyl, vill, ukontrolert hopping og lett hyperventilering her*
Så måtte jeg sende melding til diverse folk, før jeg gikk tilbake til Benjamin for å få mer kyss :p

Når Henriks stengte dro vi tilbake til Siri, vi hadde ordnet med madrass på gulvet til Benjamin, og jeg endte jo selvfølgelig opp med å sove i armene hans.
Det var rett og slett den beste bursdagsfeiringen på lenge.

Dagen etter våknet jeg, og var egentlig veldig sikker på at alt sammen hadde vært en drøm, jeg mener, slike fantastiske ting skjer ikke meg. Men jeg tok feil, der  lå han å holdt rundt meg, og jeg ble liggende å se på ham i en halvtimes tid, før både han og Siri endelig startet å våkne.

Det var kanskje slutten på den fantastiske helga, men den var starten på ett helt fantastisk forhold.

For å forstå hvordan jeg har det nå, så må dere først forstå hvordan jeg har hatt det det siste året, ja for det er over ett år siden alt staret, sommerleiren 2008 for å være helt presis..

Det var første dag på leiren, vi satt i storsalen og skulle spise, jeg satt i nærheten av Anne og Betty, og plutselig kommer HAN inn døra, og det var virkelig HAN med store bokstaver.
Jeg kan ikke forklare det, men akkurat det øyeblikket jeg fikk øye på ham, så var det som om noe sa klikk inni meg, og jeg viste at han måtte bli min. Eneste problemet var, jeg turte ikke snakke med ham..

De neste dagene på leiren gikk jeg, og diverse andre jenter rundt å sikklet over denne fantastiske fyren, vi gikk ekstra turer inn til spisesalen, bare for å se inn vinduene til kjøkkenet, og hvis han var der, så kunne vi tilby oss å hente drikke til andre som satt ved bordet, bare for å kunne gå enda en gang.
Etter hvert fant vi ut at han het Benjamin, han var 19, han røyker, og han er rett og slett drop-dead-gorgeous, nåja, det siste viste jeg jo allerede første gang jeg så ham)

Dagene gikk, men ingen turte å snakke med ham, helt til siste dagen da Anne og Betty mannet seg opp og spurte om de kunne få ta bilde av ham, noe de faktisk fikk lov til, og selvfølgelig er det eneste grunnen til at vi har noen bilder av ham som ikke ser ut som paparatzibilder, tatt av en snikfottograf :P Ja, og selvfølgelig de bildene som Anica og Rønnaut hadde tatt da ;)

Når leiren var over angret jeg jo selvfølgelig, jeg bruker da virkelig ikke å ha problemer med å snakke med gutter bare fordi de er helt utrolig fantastisk deilige, men desverre, ingenting å gjøre med det..
De neste ukene snakket jeg ikke om annet, bare spør Rønnaug, jeg er relativt sikker på at hun ble lei av alt maset mitt :p
Men etter noen uker innså jeg at jeg ikke kunne gjøre noe med saken, jeg viste jo ingenting om fyren, og viste heller ikke om jeg noen gang kom til å få se ham igjen..

Etterhvert begynte det å nærme seg juleball, og jeg begynte nok en gang å tenke på denne kjekke gutten, både Anica og Rønnaug forsikkret meg om at de skulle høre om han hadde lyst å spille Harry Potter på juleballet, og det sa han seg villig til, noe som førte til at jeg ikke tenkte på noe annet i over en måned før juleballet.

Ballet kom, jeg var helt i hundre, men nok en gang turte jeg ikke å snakke til ham.
Dagene gikk, og jeg følte meg dummere og dummere, også kom selve ballkvelden, det var satt ut bord på en annen måte en vanlig, noe som førte til at husene blandet seg litt, og jeg håpte jo at han skulle komme å sitte med samme bord som meg, men dessverre så ble det bordet fylt opp ganske fort, og han ble sittende ved smygardbordet istedenfor.

Etter at vi hadde spist begynte folk å flytte på seg, og plutselig kom Benjamin bort til bordet der jeg og Annette satt, han hadde vært å hentet seg en kopp kaffe, og noen hadde tatt plassen hans. Feig som jeg er, så trakk jeg Annette med meg til kjøkkenet, med unnskyldningen om at jeg skulle se om det var noe te der inne, planen var egenlig å stikke av, jeg mener, hallo, fantastisk foltt fyr som setter seg rett ved siden av meg, og jeg aner virkelig ikke hva jeg skal si, og er sikker på at om jeg sier noe, så kommer jeg til å starte å stamme.. Tror ikke det du. Da stikker man heller av.
Så viste det seg at jeg hadde glemt kameraet mitt ved bordet, så vi måtte tilbake uansett, og da ville det bare sett dumt ut om vi gikk igjen, så jeg ble sittende.

En liten stund etter at vi hadde satt oss igjen, hører jeg plutselig en helt fantastisk deilig stemme spørre om jeg hadde sett om det var mer kaffe igjen, men det hadde jeg ikke. Han reiste seg og gikk *Sadface*

Jeg og Annette ble jo selvfølgelig sittende å småhyle litt for oss selv, hun på mine vegner, jeg mener hallo, fyren jeg hadde drømt om i 4 måneder hadde snakket til meg! Og plutselig var han tilbake, de var tydeligvis tomme for kaffe, så han hadde måtte vente på at de skulle lage mer.

Jeg husker ikke så veldig mye fra de neste timene, jeg vet bare at jeg ble sittende å snakke med Benjamin, vi diskuterte musikk, han var tydeligvis veldig fan av gypsy rock, som jeg aldri hadde hørt om før, men det høres jo fansy ut. Vi diskuterte Harry Potter, og han sa at jeg minte ham litt om Hermine, jeg valgte å ta det som ett kompliment.

Jeg vet ikke helt hvor Annette ble av, hun forsvant en gang mens jeg og Benjamin satt å snakket. Istedenfor dukket Rita Slita opp, og avbrøt samtalen (Så typisk).
Og en liten stund etter det dukket også Gygrid opp, og tok med seg “Harry”
Det var siste gang jeg fikk snakke med ham, for han skulle nemelig ikke være der dagen etter, men jeg snek meg til å sikkle litt på ham mens de skulle ta bilder med Marion, Harry og Malfang. Jeg var jo TT, og måtte passe på at Marion kom seg i seng.. Jeg tror de fleste gjennomskuet meg da.

Dagen etter var det hjemreise, og når jeg kom hjem startet jeg med en gang å lese avisartiklene som lå på nett, det var ganske mye om leiren, og tror dere ikke den ene avisa hadde trykt hele navnet hans =D =D =D
Jeg gikk selvfølgelig rett inn på gulesider og søkte etter navnet hans, og der var det, navn og telefonnr, Kristine var helt i hundre.
Feig som jeg er turte jeg ikke å sende melding til ham da, men etter noen timer med overtalende folk på msn, og 10-20 forskjellige forslag om hva jeg burde skrive, så fikk jeg endelig sendt en melding til ham da.
Etter det gikk tiden utrolig sakte, og jeg startet å klage til folk på msn “Han svarer ikke =(” og rett etter på så peip det i telefonen “JEG FIKK SVAR!!!” ble sendt til 3-4 forskjellige folk, allerede før jeg fikk lest meldinga, og vel, det var sånn alt startet..

This is just a mask
What everyone can see
it’s not the pain
the hurt, the misery
it’s not the real me

You came, you went
you took my heart and soul
no, you did not break me
but you left me empty
just a shell, for everyone to see

This is just a mask
what everyone can see
it’s not the pain
the hurt, the misery
it’s not the real me

Everyday it is harder
harder to put on this perfect smile
everyday you are further away
and i’m left here
left with nothing but pain

Ja, jeg vet det er lenge siden jeg har blogget, og jeg har veldig mye å blogge om, jeg har bare ikke vært i særlig humør til å blogge i det site, og ja, jeg skal komme med en forklaring på det, men den kommer til å bli lang, for det har med ting som har foregått i livet mitt i over ett år, så jeg regner med at jeg deler det opp over flere blogginnlegg.

Uansett, jeg har bestemt meg for at jeg er nødt til å begynne å blogge igjen, og fremmover kan dere glede dere til innlegg om Desucon, Halloween, en tur jeg hadde til oslo for å møte en kompis fra tromsø, og selvfølgelig en ganske lang historie om hvordan livet mitt har vært i det siste.