For å forstå hvordan jeg har det nå, så må dere først forstå hvordan jeg har hatt det det siste året, ja for det er over ett år siden alt staret, sommerleiren 2008 for å være helt presis..

Det var første dag på leiren, vi satt i storsalen og skulle spise, jeg satt i nærheten av Anne og Betty, og plutselig kommer HAN inn døra, og det var virkelig HAN med store bokstaver.
Jeg kan ikke forklare det, men akkurat det øyeblikket jeg fikk øye på ham, så var det som om noe sa klikk inni meg, og jeg viste at han måtte bli min. Eneste problemet var, jeg turte ikke snakke med ham..

De neste dagene på leiren gikk jeg, og diverse andre jenter rundt å sikklet over denne fantastiske fyren, vi gikk ekstra turer inn til spisesalen, bare for å se inn vinduene til kjøkkenet, og hvis han var der, så kunne vi tilby oss å hente drikke til andre som satt ved bordet, bare for å kunne gå enda en gang.
Etter hvert fant vi ut at han het Benjamin, han var 19, han røyker, og han er rett og slett drop-dead-gorgeous, nåja, det siste viste jeg jo allerede første gang jeg så ham)

Dagene gikk, men ingen turte å snakke med ham, helt til siste dagen da Anne og Betty mannet seg opp og spurte om de kunne få ta bilde av ham, noe de faktisk fikk lov til, og selvfølgelig er det eneste grunnen til at vi har noen bilder av ham som ikke ser ut som paparatzibilder, tatt av en snikfottograf :P Ja, og selvfølgelig de bildene som Anica og Rønnaut hadde tatt da ;)

Når leiren var over angret jeg jo selvfølgelig, jeg bruker da virkelig ikke å ha problemer med å snakke med gutter bare fordi de er helt utrolig fantastisk deilige, men desverre, ingenting å gjøre med det..
De neste ukene snakket jeg ikke om annet, bare spør Rønnaug, jeg er relativt sikker på at hun ble lei av alt maset mitt :p
Men etter noen uker innså jeg at jeg ikke kunne gjøre noe med saken, jeg viste jo ingenting om fyren, og viste heller ikke om jeg noen gang kom til å få se ham igjen..

Etterhvert begynte det å nærme seg juleball, og jeg begynte nok en gang å tenke på denne kjekke gutten, både Anica og Rønnaug forsikkret meg om at de skulle høre om han hadde lyst å spille Harry Potter på juleballet, og det sa han seg villig til, noe som førte til at jeg ikke tenkte på noe annet i over en måned før juleballet.

Ballet kom, jeg var helt i hundre, men nok en gang turte jeg ikke å snakke til ham.
Dagene gikk, og jeg følte meg dummere og dummere, også kom selve ballkvelden, det var satt ut bord på en annen måte en vanlig, noe som førte til at husene blandet seg litt, og jeg håpte jo at han skulle komme å sitte med samme bord som meg, men dessverre så ble det bordet fylt opp ganske fort, og han ble sittende ved smygardbordet istedenfor.

Etter at vi hadde spist begynte folk å flytte på seg, og plutselig kom Benjamin bort til bordet der jeg og Annette satt, han hadde vært å hentet seg en kopp kaffe, og noen hadde tatt plassen hans. Feig som jeg er, så trakk jeg Annette med meg til kjøkkenet, med unnskyldningen om at jeg skulle se om det var noe te der inne, planen var egenlig å stikke av, jeg mener, hallo, fantastisk foltt fyr som setter seg rett ved siden av meg, og jeg aner virkelig ikke hva jeg skal si, og er sikker på at om jeg sier noe, så kommer jeg til å starte å stamme.. Tror ikke det du. Da stikker man heller av.
Så viste det seg at jeg hadde glemt kameraet mitt ved bordet, så vi måtte tilbake uansett, og da ville det bare sett dumt ut om vi gikk igjen, så jeg ble sittende.

En liten stund etter at vi hadde satt oss igjen, hører jeg plutselig en helt fantastisk deilig stemme spørre om jeg hadde sett om det var mer kaffe igjen, men det hadde jeg ikke. Han reiste seg og gikk *Sadface*

Jeg og Annette ble jo selvfølgelig sittende å småhyle litt for oss selv, hun på mine vegner, jeg mener hallo, fyren jeg hadde drømt om i 4 måneder hadde snakket til meg! Og plutselig var han tilbake, de var tydeligvis tomme for kaffe, så han hadde måtte vente på at de skulle lage mer.

Jeg husker ikke så veldig mye fra de neste timene, jeg vet bare at jeg ble sittende å snakke med Benjamin, vi diskuterte musikk, han var tydeligvis veldig fan av gypsy rock, som jeg aldri hadde hørt om før, men det høres jo fansy ut. Vi diskuterte Harry Potter, og han sa at jeg minte ham litt om Hermine, jeg valgte å ta det som ett kompliment.

Jeg vet ikke helt hvor Annette ble av, hun forsvant en gang mens jeg og Benjamin satt å snakket. Istedenfor dukket Rita Slita opp, og avbrøt samtalen (Så typisk).
Og en liten stund etter det dukket også Gygrid opp, og tok med seg “Harry”
Det var siste gang jeg fikk snakke med ham, for han skulle nemelig ikke være der dagen etter, men jeg snek meg til å sikkle litt på ham mens de skulle ta bilder med Marion, Harry og Malfang. Jeg var jo TT, og måtte passe på at Marion kom seg i seng.. Jeg tror de fleste gjennomskuet meg da.

Dagen etter var det hjemreise, og når jeg kom hjem startet jeg med en gang å lese avisartiklene som lå på nett, det var ganske mye om leiren, og tror dere ikke den ene avisa hadde trykt hele navnet hans =D =D =D
Jeg gikk selvfølgelig rett inn på gulesider og søkte etter navnet hans, og der var det, navn og telefonnr, Kristine var helt i hundre.
Feig som jeg er turte jeg ikke å sende melding til ham da, men etter noen timer med overtalende folk på msn, og 10-20 forskjellige forslag om hva jeg burde skrive, så fikk jeg endelig sendt en melding til ham da.
Etter det gikk tiden utrolig sakte, og jeg startet å klage til folk på msn “Han svarer ikke =(” og rett etter på så peip det i telefonen “JEG FIKK SVAR!!!” ble sendt til 3-4 forskjellige folk, allerede før jeg fikk lest meldinga, og vel, det var sånn alt startet..

This is just a mask
What everyone can see
it’s not the pain
the hurt, the misery
it’s not the real me

You came, you went
you took my heart and soul
no, you did not break me
but you left me empty
just a shell, for everyone to see

This is just a mask
what everyone can see
it’s not the pain
the hurt, the misery
it’s not the real me

Everyday it is harder
harder to put on this perfect smile
everyday you are further away
and i’m left here
left with nothing but pain

Ja, jeg vet det er lenge siden jeg har blogget, og jeg har veldig mye å blogge om, jeg har bare ikke vært i særlig humør til å blogge i det site, og ja, jeg skal komme med en forklaring på det, men den kommer til å bli lang, for det har med ting som har foregått i livet mitt i over ett år, så jeg regner med at jeg deler det opp over flere blogginnlegg.

Uansett, jeg har bestemt meg for at jeg er nødt til å begynne å blogge igjen, og fremmover kan dere glede dere til innlegg om Desucon, Halloween, en tur jeg hadde til oslo for å møte en kompis fra tromsø, og selvfølgelig en ganske lang historie om hvordan livet mitt har vært i det siste.

Jeg har fått meg briller =D

Jeg er faktisk overasket over hvor dårlig synet mitt egentlig er, jeg som bestandig har ment at jeg har godt syn, men nå som jeg har fått meg briller så viser det seg jo at jeg egentlig har sett ting som i en tåke.. Eller en svak tåke da, men uansett. Jeg skal ta noen bilder senere (når regnet har gitt seg) også skal jeg prøve å få redigert de litt slik at dere kan se forskjellen :p

Og nei, jeg har ikke vært nær ved å dø heller, jeg har det bare ikke så veldig bra for tiden, og da er det lettere å bare svare “jeg lever” eller lignende når folk spør om det går bra med meg.

Men altså, bare for å få sagt det, nei jeg har det ikke bra, jeg klarer meg, jeg gjør det jeg skal, jeg smiler når det er forventet av meg, og jeg er ute blandt folk når jeg blir invitert med. Det er lettere å være ute med folk, for da trenger jeg ikke tenke så mye. Når jeg ikke tenker så har jeg det relativt bra, men så fort det blir stille, så begynner tankene å spinne, og jeg har mest lyst å bare ligge hjemme for meg selv, alene, uten å gjøre noe annet en å deppe..

Det føles rart, jeg er liksom helt hul invendig, bare ett skall som gjør akkurat det andre forventer at jeg skal gjøre, jeg er blitt en robbot, en robbot som prøver å ungå tanker og følelser. Jeg skulle virkelig ønske det var mulig å bare skru av alle følelsene mine, da hadde det kanskje ikke gjort så vondt å puste, ikke gjort så vondt å tenke, ikke gjort så vondt å leve..

Jeg har forresten bestemt meg for at jeg aldri skal forelske meg igjen, ikke at jeg tror jeg ville gjort det selv om jeg var åpen for tanken, men å være forelsket fører bare til smerte, og jeg tåler ikke smerte, smerteterskelen min er på minussiden av skalaen, og som regel gjør jeg det jeg kan for å ungå alt som har med smerte å gjøre (Hvis vi ser bort fra tattoveringa mi da), men når det kommer til kjærlighet, så kommer smerten innenfra, og det gjør det umulig å flykte,  umulig å komme seg bort..

Dette innlegget vil jeg dedikere til to av de mest fantastiske personene jeg noen gang har møtt, to personer som jeg vil takke for at de eksisterer, og ikke minst, to personer som betyr utrolig mye for meg..

Jeg starter med deg Anica, du er så fantastisk god! Du er en person som jeg virkelig ser opp til og respekterer, du er sterk, målrettet og du får til de tingene du har lyst til. Du er akkurat en slik person jeg håper at jeg kan bli en gang, du er idolet mitt. Jeg kan ikke si det på  en annen måte.
Det er takket være deg at jeg har fått møte så mange fantastiske personer som jeg har møtt, det er takket være deg at livet mitt er så nær perfekt som jeg kan håpe akkurat nå og det er takket være deg at jeg ble kjent med deg, Rønnaug, Ina, Frida, Lise, Lea og alle de andre herlige personene fra GS, ikke minst er det takket være deg at jeg møtte Benjamin =)

Jeg kan ikke få sagt det ofte nok, men du er ett fantastisk menneske Anica, du er snill, omtenksom, og det er utrolig lett å snakke med deg, å åpne seg til deg, man kan stole på deg, og det merker man med en gang man prater med deg. Jeg skulle virkelig ønske jeg var mer som deg, du finner ut en ting du har lyst å gjøre, også gjør du det, som GS, der du fant ut at du ville starte opp en nettside for norske HP-fans, og bare se nå! Det er norges største forum og RPG-side for Harry Potter fans, og det er virkelig ikke rart med alle de fantastiske ideene du har!

Flere ting som kan sies om deg er jo at du er så sinsykt kreativ, smart og rett og slett amazing., det ser jeg både på det du har fått til med GS, og ved å lese i boken du skriver, du er rett og slett en person som alle i hele verden burde få bli kjent med, og jeg håper virkelig at alle har en person som deg som de kan se opp til. Jeg er blitt så utrolig glad i deg Anica, det skal du vite!

Også er det deg Rønnaug, du er så snill, hyggelig og omtenksom, og jeg er så ufattelig glad for at jeg har deg å prate med på MSN, du er bestandig der, og du har bestandig tid til å høre på hva jeg har å si, og det er utrolig godt, spesielt når jeg sitter hjemme alene. Du vet virkelig hvordan du skal ta vare på folk rundt deg, og det er en egenskap som flere mennesker burde ha.

Jeg er så glad for at du er der og hjelper Anica med GS, med Sommerleir og Juleball, og du skal vite at både jeg og andre som er med som elever virkelig setter pris på at du er der å snakker med oss når vi trenger det.
Du er virkelig ett nydelig menneske, og du aner ikke hvor mye du betyr, og hvor mye innvirkning du har hatt på livet mitt. Det er så mye som ikke ville skjedd om ikke du hadde vært der.. Jeg ville for eksempel aldri turt å sende den første meldinga til Benjamin om ikke du hadde vært der og snakket meg igjennom det, og kommet med gode forslag til hva jeg kunne skrive..

Jeg klarer ikke å få sagt det med ord, men dere to betyr så ufattelig utrolig sinnsykt mye for meg.
Hvis hjertet mitt hadde vært ett hus, med ganger og rom, der rommene er for de permanente tingene og gangene er ting som går forbi,  så  ville dere hatt to av de største rommene, der dere kunne dekorert som dere selv ville, for jeg vil virkelig ha dere der for alltid.
Jeg er så glad i dere at det ikke går an å beskrive, uten deres innvirkning i livet mitt ville jeg bare vært ett støvkorn i forhold til hva jeg er nå, dere har gitt meg så utrolig mye, og jeg har ingenting å gi igjen, annet en ord, så kanskje jeg klarer å forklare litt hvor lykkelig dere gjør meg, bare med å være til.

Jeg er glad i dere folkens!

I går var jeg i dyreparken, sammen med Rønnaug, Sondre og besteforeldrene hans, det var utrolig gøy =D
Vi så på Løvene, de løvungene har vokst utrolig mye på ett år! De så jo nesten fullvoksne ut..
Også så vi Tiger, Giraff, Kamel (Som vi btw fikk klappe) esel, geit, hengebuksvin, Tapir, flodsvin, Ulv, Gaupe, fjellrev, Hest, ku, en utstoppet løve, slanger, krokodille, aligator, aper, orangutang, Julius, etc. etc. Jeg er sikker på at vi så de aller fleste dyrene.

Også tok vi tømmerrenna da, og var på tivoliet, hvor vi fant en bod der vi kunne vinne mario bamser, så nå har Sondre Mario, Luigi, Yoshi og Toad (eller Toa, som de kaller ham) Jeg fikk også en Toad, fant ut at det var den jeg måtte ha, siden Bård påstår at jeg er Toad, siden han er Mario (Vi kom av en  eller annen grunn inn på det temaet mens vi diskuterte statusen til Sara)..

Skal se om jeg får noen bilder fra turen vår, som jeg kan legge inn.

Det er så typisk meg å miste mobilen min, rett etter at jeg startet å bruke den til å blogge med.. Selvfølgelig lagde den en egen bloggadresse, så jeg fikk ikke innleggene inn her, og siden jeg mista mobilen, så får jeg ikke tak i adressen til den andre bloggen heller.. For noe dritt.

Jaja, jeg hadde bare blogget litt da, på midnattspremieren, når vi satt å venta på å få se tvillingene, men det er fortsatt utrolig kipt..

Uansett, jeg kan jo fortelle litt om det, selv om jeg alt har skrevet om det i bloggen om sommerleiren 2009.

Klokken var 15:00 når vi ankom festningen, jeg, Lea, Julie, Una, Lise, Kæss, og ja, mange folk! Vi skulle ikke møte før 16:30 sånn helt egenlig, men hallo, prøv å si det til oss :p
Vi slapp selvfølgelig inn med en gang, da festningen var åpen frem til kl 21, (da skulle vanlige folk bli jaget ut, ikke vi) Vi gikk bort til Karpedammen og satt oss ned på de stolene som var satt ut, også så vi på at de bygde scenen :) Det kom ei dame bort og snakket til oss, det var hun som skulle arrangere dødsetergreiene, så vi snakket litt med henne.

Tiden gikk både fort og sakte på en gang, det er litt vanskelig å forklare, men tiden går bestandig fort når man er med GS-folk, samtidig som det virket som om det tok en evighet på å vente på at Anica og de andre skulle komme.
Endelig kom de, eller Trygve(slur), Eirik (humlesnurr) og Sunniva (Rita Slita) kom, sammen med noen dødsetere til. Da viste vi at Anica og de andre var rett rundt hjørnet..

Vi snakket med noen folk, blant annet med ei fra radioen som hadde lyst til å intervjue meg litt senere, og mens jeg sto å snakket med henne, så kom Benjamin, så jeg bare unnskyldte meg og løp for å hilse på ham :p

Vi fikk beskjed om å flytte tingene våre opp på en haug bak karpedammen, (stress!) og når vi kom opp dit, skulle vi få informasjon, da kom hun radiodama igjen, og skulle begynne intervjuet sitt, så jeg gikk glipp av det første infomøtet, men de andre fikk meg fort oppdatert når intervjuet var ferdig.
Vi skulle stå med fakler, mens tvillingene gikk ned fra haugen, og til scenen.

Vi fikk litt pause, og tid til å gå rundt for oss selv, og da sto Rita Slita og Fru Wilteresen å snakket med ei jente som jobbet på festningen, hun tok bilder og stuff, og jeg gikk for å snakke med de, da viste det seg at hun jenta de snakket med var Wic, som gikk i klassen min på VGS! Helt utrolig, jeg hadde faktisk ikke trodd at jeg skulle se henne igjen.

Så måtte vi møte opp på haugen igjen, vi hadde en gjennomgang med hvordan vi skulle stå med faklene etc. før vi hadde ny pause, jeg og noen andre gikk bort til det huset der tvillingene skulle være, men de var ikke kommet enda, og når vi var på tur til å gå der fra, så møtte vi ei dame, som skulle hente de, vi snakket litt med henne, og hun skulle prøve å skaffe oss autografene deres, i det minste, så vi måtte skrive navnene våre på noen ark.
Vi var litt skuffet, vi hadde jo håpet at vi skulle få møte de, men man kan ikke få alt man ønsket seg, og autograf var i alle fall noe..

Etter en stund ble vi plutselig hentet, vi skulle få ta bilde sammen med tvillingene (Jeg har ikke fått tak i det bildet enda, men jeg jobber med saken) og når vi var ferdig med å ta bilde, så fikk jeg klem, fra begge tvillingene!!! Jeg må si at de virket svært hyggelige begge to, spesielt da de så i bakken når vi startet å hoppe opp og ned å småhyle etter å ha fått klemmer xD

Etter fakkelshowet fikk vi gå ned å se filmen sammen med resten av publikum, og endelig kunne jeg være litt sammen med Benjamin<3

På slutten av filmen startet det å regne, så det var egentlig bare å skyndte seg for å hente tingene våre, for så å komme oss i bilen tilbake til Notodden.

Ja, enkelte mennesker er bare helt fantastisk utrolige, jeg møtte ett sånt menneske i dag, når jeg var på butikken.
Jeg skulle pante flasker, og handle litt, og når jeg kom dit var det ei dame som sto med masse flasker som skulle pantes, og pantemaskinen var tydeligvis ikke i godt humør, for hun hadde 4-5 pantelapper allerede, så jeg bestemte meg for å finne frem de tingene jeg skulle handle, før jeg gikk å stilte meg i kø til pantemaskinen. Var ikke mye jeg skulle ha, bare litt småting til middag, så det gikk raskt, og når jeg kom tilbake til pantemaskinen sto selvfølgelig damen der enda, jeg hadde ikke forventet noe annet =)

Hun ser at jeg står i kø, så hun sier at hun snart er ferdig, og dermed er samtalen i gang, vi sto å prata mens hun panta flasker, bare løst om alt mulig, og når hun var ferdig med å pante, så smiler hun til meg, samler sammen pantelappene, og gir de til meg, jeg ble helt overasket, tror aldri jeg har opplevd noe lignende. Var vel 50-60 kroner i pant, og hun bare gav de bort, til en vilt fremmed jente som hun aldri har sett før. Rett og slett fordi hun bare var glad for å bli kvitt flaskene..

Jeg må bare si det, enkelte mennesker er for gode til å være sanne..
Dette lyste virkelig opp dagen min, ikke pengene, de bryr jeg meg ikke om, men en bekreftelse på at det finnes mennesker der ute som er så snille av seg =)

Da er sommerleiren over, og her kommer blogginnlegget som dere alle sammen har ventet på…

For meg startet hele leiren allerede Tirsdag 14, da dro nemlig jeg avgårde, og møtte Lea, Julie, Una og Lise, vi skulle alle sammen være hos Lea til Onsdagen, da vi dro til Oslo, for å være med på midnattspremieren, men det kommer jeg tilbake til :p
Jeg møtte Lea og de andre I oslo, etter at jeg hadde vært litt sammen med noen jenter fra Nettby.
Etter å ha vandret Oslo rundt noen timer, sammen med Miriam, (Vi møtte også på Marion men det var så kort), dro vi hjem til Lea, vi hadde det kjempegøy, hadde jo planer om å ha HP-maraton, før Midnattspremieren på Onsdag, men det gikk heller dårlig, da det plutselig bare var noen timer til vi måtte stå opp, så vi bestemte oss bare for å se OOP/HP5 da det er filmen før HBP. Etter at vi hadde sett den ble det noen timer med søvn, I alle fall for meg, jeg mistenker de andre for å ha sovet noe mindre, da jeg våknet med maling I ansiktet..

Onsdag dro vi inn til Oslo for å møte flere folk som skulle være med på midnattspremieren, vi var ett ganske stort gjeng fra GS som skulle spille dødsetere, som sto å holdt fakler under åpningen av filmen.
Høydepunktet kom etter at jeg, Ina og noen til hadde sneket oss bort dit tvillingene skulle være, og hadde snakket med ei dame, som lovde at hun skulle prøve å skaffe oss autografer, noe hun klarte, og vel så det. Vi fikk nemlig plutselig beskjed om at alle ”dødseterne” fra GS kunne komme å bli tatt bilde av sammen med Oliver og James Phelps (Noen som kan skaffe meg de bildene forresten?) Når vi var ferdig med å ta bilder sammen med de, så fikk noen av oss (deriblant meg) klem fra BEGGE tvilingene! De virket utrolig hyggelige, også flirte de litt sjenert når noen av oss begynte å hyle å hoppe opp og ned etter å ha fått klem..
(Her kommer det ett bilde etterhvert)

Etter filmen ble jeg med Benjamin til Notodden, og på Torsdag dro vi til Brattrein for å gjøre det helt klart til sommerleiren! Det ble mye stress, men det var kjempegøy!

Dag 1:

Fotograf Nabi

Fredag startet leiren, jeg og Benjamin kom litt over 9, og møtte de andre I stabben, for å ta ett siste overblikk og fikse de aller aller siste småtingene, den neste som kom var Nathalie, jeg løp hele veien opp til busstoppet for å hilse på henne! Jeg har virkelig savnet den jenta!

De siste elevene kom vel I 2-3 tiden, og klokken 4 var det middag, før vi gikk ned til Notodden for å dra på gompekino.

Fotograf Rita Slita

Jeg måtte opp på scenen foran alle gompene og mine medelever og lærere, for å ønske dem velkommen, før plutselig professor Slur dukket opp rett bak ryggen min, og skremte meg ned fra scenen. Han hadde nemlig fått tak I ett par tryllestaver, og måtte dra noen elever opp på scenen og kjefte litt på de, før filmen kunne starte.. Heldigvis hadde alle gompene blitt forfloket før de slapp inn på kinoen, så de har nok trodd at alt sammen bare var skuespill. De er faktisk innmari lettlurte, skjønner dere.

Fotograf Southa

Etter filmen bar det tilbake til Galtvort, hvor vi fikk litt kveldsmat, og da jeg kom opp på rommet etter det så oppdaget jeg at den gompiske fonelontingen var borte.. Du vet, den tingen de bruker til å snakke med andre I.. Tlefon var det kanskje? Jaja, samma det.. Den var I alle fall borte, noe som I grunnen er litt trist, siden den er utrolig praktisk, da det går mye fortere en ugle, og det er billigere en flumpulver.. De gompene er ikke like dumme bestandig skjønner dere..

Nåja, det var ikke så mye mer som skjedde den kvelden, jeg måtte jo selvfølgelig gå nattevakt, siden jeg er Topptillits, og det var ett par små som prøvde å snike seg ut mens jeg var på vakt, men den gikk ikke..
Dessverre var det noen gomper som hadde klart å funnet frem til hvor vi befant oss, og de ville ødelegge litt, så de klarte å komme seg inn på galtvort, de hadde kledd seg ut som dødsetere, og ville skremme de yngste elevene.. De klarte I alle fall å få mange opp og ut av sengene, (Dette var da etter at mitt skift som nattevakt var over) heldigvis ble fru Wiltersen og professor McSnurp oppmerksom på dette og fikk barna I seng igjen.

Dag 2:
I dag startet timene, jeg skal innrømme at jeg var sjalu på førsteklassingene som fikk ha flyvetimer med madam Hopp.. Det så utrolig gøy ut, og jeg har også lyst å spille drageball!

Fotograf Rita Slita

(Noen som har bedre bilde av drageballspillingen?)
Selv startet min dag med dobbel time I urtologi, fulgt av stell av magiske vesen, frem til lunch. Alle disse timene var da sammenslått med klassen til Potter, og I urtologien måtte vi lage parfyme, og professor Stikkling plukket en blomsterting, med svært skarp lukt, og sendte rundt, og hun spurte jo selvfølgelig guttene om de likte den, og siden Potter svarte ja, så mente stikkling at da kom nok alle jentene til å bruke den blomsten I parfymen sin.. Det skjedde ikke :p

I stell av magiske vesen timen måtte vi tegne troll, jeg tegna ett svømmetroll, for dere som ikke vet hva det er, så er det ett troll som er en blanding av ett elvetroll og ett sjøtroll (De hadde vi forresten mange av på leiren, sjø :P) Svømmetroll er nok en helt ny rase, for professor Gygrid hadde ikke hørt om det før, det er nok litt av grunnen til at jeg fikk S (++) som karakter.

(Skulle gjerne scanna det inn, men da må jeg reise meg, så jeg tar det en annen dag..)

Vi hadde eliksirer (boring) rett etter lunch, før det var klart for den første studietimen, ikke at vi hadde noe annet en eliksirlekser å gjøre uansett, så det var ikke akkurat noe vi hadde trengt.
Den første timen I Clairvoyance var rett etter studietimen,  det var faktisk ganske gøy, vi lærte om drømmetydning.

Det ble også gjort klart til påmeldingen til TTT, og jeg var selvfølgelig den første som var fremme med Tretrollmannscuppen, for å melde meg på. Jeg må også si det at Både Ravnklo og Griffing tydeligvis er fylt opp av feiginger, da det bare var en fra hvert hus som meldte seg på, alt for dårlig spør dere meg..

Fotograf Rita Slita

Dag 3: Dag tre ble alle forkjemperne valgt ut, og de (u)heldige var: Apple Ward, Namina Svaart, Leanna Kristorn og yours truly Fleur McPhoenix.

Fotograf Rita Slita

Vi ble alle sammen intervjuet av Rita Slita, og for en gangs skyld må jeg si det at hun faktisk klarte å holde seg til fakta.. (Bortsett fra at hun klarte å stave navnet til Apple feil da..)

Det var egentlig ikke så veldig mye mer som skjedde den dagen, vi hadde skolekor, og vi lærte oss Sum sum sangen, og Our Solem Hour.

Dag 4:  I gjen var det bare en dag med skoletimer, Gnav hadde forresten lagt ut noen lapper med hint til hvor vi kunne finne sokkene til humlesnurr, og da professor Slur skulle ha oss til å gå ut av timen, og han gikk først, så måtte jeg snike litt I nisseflasset hans, for å finne enda en lapp. Det var rett og slett bare flaks at jeg la merke til at nisseflasset sto der.
Og professor rummelfiold lærte oss å spå I teblader, noe som faktisk var veldig gøy, og gresshoppeteen hennes var faktisk ganske god, I alle fall første gang vi drakk den..

Fotograf Elisabeth Pleasure

Etter timene var det igjen klart for middag, og vi fikk Gele til deser, stakkars Dult som aldri hadde spist gele før, så da hun startet å prøve med fingrene, fordi den bare datt av sjeen, så måtte jeg ta på meg ansvaret med å få henne igjennom alle stadiene, så hun gikk på kjøkkenet og hentet sugerør..

Fotograf Rita Slita

Det gikk bra til slutt da, hun klarte å få til å spise med skje når hun hadde vært igjennom både sugerør fasen, og fasen med å prøve å drikke geleen rett fra fatet..

Fotograf Rita Slita

Etter middag måtte forkjemperene bytte til forkjempergenserene våre, før vi  måtte møtes ute til den første oppgaven..
Vi fikk beskjed om at de hadde planlagt samme oppgave som året før, da både Harry og Fredrik var med, dessverre hadde dragene rømt, og noen av elevene var blitt såret, dermed ble oppgaven vår å se til de sårede og prøve å heale dem som best vi kunne.

Fotograf Rita Slita

Da vi kom frem til drageinhegningen fikk vi med en gang øye på 4 skikkelser som lå I gresset, Petrea, Draco, Hermine og Ronny.

Fotograf Southa

Fotograf Southa

Fotograf Southa

Fotograf Southa

Vi fikk jo smålig panikk når vi så hvor skadde de var, men med litt sammarbeiding oss forkjempere imellom, fikk vi alle fire på beina, men plutselig begynner Apple å rope på hjelp, hun har nemlig funnet en femte elev.
Apple kom løpende bort til meg for å hjelpe til med å støtte Hermine på plass, slik at det skulle gå fortere, så vi kunne se til den siste eleven.

Synet som møtte meg var seriøst det verste jeg noen gang hadde sett, Harry (Benjamin!) lå å skalv av smerte, han hadde brannsår over store deler av kroppen, og han blødde fra munnen. Det var like før jeg måtte gå bort derfra, jeg ble rett og slett dårlig av å se ham ligge sånn. (Folkens, det der var rett og slett slemt!)

Fotograf Southa

Etter at jeg og Apple hadde vært å sanket inn roseblader, og de andre tingene vi trengte til å lindre smerten hans, kom Lea og Namina for å hjelpe oss, Lea prøvde å tvinge meg bort, (Jeg regner med at jeg så ganske grønn ut) Selvfølgelig kunne jeg ikke tillate det, men jeg var nok til svært liten hjelp, der jeg rett og slett ble sittende å pjuske ham I håret, mens jeg prøvde å se om det gikk bra med ham.
(Ja, jeg blir faktisk dårlig bare av å tenke på hvordan han så ut, men jeg skal legge ut bilder så dere får se)

Dag 5:
Ny time med å lese teblader, ikke like gøy denne gangen, men professor Rummelfiold kom med en mystisk spådom, som omhandlet professor Bister, sokker, epler, en mare på en vegg og noe bak maren.. (Dette var selvfølgelig I sammenheng med de bortkomne sokkene til professor Humlesnurr)

Under lunchen (Etter at jeg hadde fått tatt to tugger av maten min) brøler professor Bister til, og sier at forkjemperene må møte ute, og nåde de elevene som prøver å følge etter…
Så vi levner maten og går ut, der blir vi møtt av rektor (I sivil) som forteller oss litt om den neste oppgaven vi skal igjennom, da det var viktig at vi måtte ha med badetøy og håndduker når vi skulle møte opp ute etter middag. Han gir oss også ett lite hint om at vi må kunne en formel for å få  sånne glassøyne som gompene bruker når de er ute og dykker.

Når vi kom inn igjen var det nesten ikke tid til å spise, før lunchen var over, så det ble bare noen få tugger til av maten, før jeg måtte gå til neste time.

Det var ikke så mye som skjedde bortsett fra dette, og under middagen hadde jeg helt mista matlysten, pga nerver til neste oppgave. Så det ble ikke mye mat da heller.
Rett etter maten sprang forkjemperne opp å skiftet, før vi løp ut igjen, og alle hadde selvfølgelig glemt både skiftetøy og hånduker, så vi måtte inn igjen med en gang.. Jeg glemte så klart nøkkelen til rommet mitt, og måtte dermed låne en truse fra Namina, så nå er vi trusevenner :p (Se, det er ikke alle smygardinger som er så ille)

Vi gikk nedover til heddalsvannet sammen med de andre elevene, der ble forkjemperene vist til ett eget telt, hvor vi fikk prøve på våtdrakter, for å finne den som passet best. Den jeg prøvde var selvfølgelig alt for liten (xs) så jeg måtte bruke en vår våtdrakt når jeg skulle I vannet.

Fotograf Southa

Første mann (kvinne) ut var Namina, da det var hun som hadde minst poeng(6) fra runden før, dessverre fikk hun panikk når hun var ute I vannet, fordi hun ikke klarte å puste ordentlig. Dermed fikk ikke hun hentet opp noen av bokstavene hun skulle ha tak i.

Fotograf Pikéy

Neste var Lea, med 7 poeng fra forrige runde. Og etter litt om og men fikk hun tak I alle 4 bokstavene.

Fotograf Pikéy

Så var det Apple sin tur, hun hadde 9 poeng, og også hun fikk tak I alle bokstavene.

Fotograf Southa

Når det kom til min tur, var jeg allerede så kald etter å ha på den våte våtdrakten til Lea at jeg sto å skalv av kulde, og bare tanken på å gå ut I vannet var helt forferdelig. Men jeg fikk da glassøyne, og kom meg utti, vannet var ikke så kaldt som jeg hadde trodd, og jeg svømte avgårde på leting. Dessverre har jeg retningssans som en gullfisk med hjernerystelse, så når jeg fikk tak I den første bokstaven, svømte jeg alt for langt tilbake, istedenfor å ta korteste vei til stranda, også var det uti vannet igjen, når jeg hadde fått tak I den andre bokstaven var jeg så sliten at jeg rett og slett måtte gi meg, og jeg klarte heller ikke å gjette meg frem til hva ordet vi skulle frem til var.

Fotograf Mopee

Forkjemperene skulle bli kjørt tilbake I noe gompene kaller for Bil, og jeg fikk låne kutten og skjerfet til Marion (igjen, smygardinger er ikke så ille som folk skal ha det til) , når vi kom tilbake til skolen, kom de andre håsblåsingene bort til meg og røkka av meg kutta og skjerfet, og jeg ble iført hele 3 håsblåskutter, og to håsblåsskjerf :p

Fotograf Southa

Etter at vi hadde hvilt litt, ble vi opplyst om poengsummen fra dagens omgang, og stillingen var nå:
Apple: 17, Fleur: 14, Leanna: 13, Namina: 6
Apple og Lea som hadde klart oppgaven fikk løpe av gårde for å finne ut hva hintet betydde, og etter 1 min fikk jeg vite hva ordet var (Slur) da jeg kom ned til kontoret hans, sto Lea og Apple utfor, og turte ikke å gå inn, fordi det var så mørkt.
Jeg kom, slo på lyset, og der lå det 4 gullegg. Jeg, Lea og Apple tok hver vårt, og løp ut igjen, på veien møtte vi Namina, som endelig hadde fått vite hva hintet var.

Inne I egget var det en formel, som skulle hjelpe oss I den siste oppgaven.

Vel hjemme var alle ganske utslitt, spesielt vi forkjempere, men jeg måtte likevell være oppe å gå nattevakt, så når vi hadde fått alle sammen I seng, og de aller fleste var sovnet, så hørtes plutselig høye hyl fra etasjen over meg, jeg måtte bare løpe fra trapp til trapp, uten peiling på hvilken trapp jeg skulle passe på, for lydene kom fra alle kanter på en gang. Plutselig kommer en dødeseter løpende ned den ene trappa,  og begynner å kaste forbannelser etter meg, jeg kunne ikke gjøre annet en å parere formel på formel, men til slutt klarte jeg ikke mer, jeg ble truffet av en lammeformel, dødsetern, (som jeg siden har blitt fortalt var Belatrix) slapp dessverre unna.

Elevene startet å komme ut fra rommene sine nå, og svært mange av de kom løpende for å se om alt sto bra til med meg, heldigvis var Fru Wiltersen der, og fikk jaget de ned I storsalen, hvor de var nogenlunde trygge, før hun kom tilbake for å hjelpe meg.
Det var fortsatt noen elever som ikke var kommet ut enda, så jeg og fru Wiltersen måtte banke på dører og vekke de, da vi endelig kom ned I storsalen og fikk roet de litt, så vi kunne telle over, viste det seg at ingen av oss hadde tenkt på de som lå I annekset, og det manglet fortsatt flere av elevene som skulle ligge inne I borgen også. Blandt dem, Draco Malfang, som (som den pinglen han egentlig er) hadde gjemt seg for dødseterene.

Det ble mye drama den natten, men til slutt klarte Bister og Dult å forsikre oss om at borgen var trygg igjen, Belatrix hadde sluppet unna, og en dødseter nr 2, som plutselig hadde dukket opp, var blitt drept. (takk gud for at det nå er en mindre å bekymre seg for)
Så Bister og Dult gikk en ekstra runde for å forsikre seg om at det ikke var flere igjen, og plutselig høres ett høyt smell fra etasjen over oss, og alle sammen er nok en gang I full panikk.
Plutselig braser Bister inn og forteller oss at alt er I orden,  det er bare Dult som hadde klart å velte en bokhylle på biblioteket..
Så endelig kunne vi alle sammen føle oss trygge nok til å vende tilbake til våre respektive sovesaler.

Dag 6: Siste skoledag, nok en time I clairvoyanse, der vi måtte lese teblader (Noe som nå var begynt å bli relativt kjedelig) Professor Rummelfiold kunne dessverre ikke være med oss til timen denne gangen, men hun hadde fått professor Bister til å holde ett øye med oss (Bokstavelig talt)
Malfang, Petrea og resten av smygardingene stakk rimelig kjapt, mens jeg og noen ravnkloinger ble sittende igjen. Noe jeg regner med at var lurt, da professor Bister hadde fått med seg at smygardingene hadde stukket av.

Etter middag var det klart for nok en runde med TTT, og vi måtte alle sammen ta oss igjennom den forbudte skogen, for  å komme frem til plassen der siste kamp skulle befinne seg.
Vi skulle på en måte igjennom en labyrint, hvor vi I løpet av løypen måtte svare på forkjellige spørsmål, finne skjulte gjenstander, og bruke det vi hadde av kunnskap.

Fotograf Mopee

Apple fikk starte denne gang, siden hun hadde mest poeng sammenlagt, heldigvis løp hun feil vei, så da det var min tur klarte jeg å komme foran henne med en gang.

Det varte ikke lenge da, for allerede med den første hindringen, måtte jeg stoppe opp for å lete etter en gjenstand, jeg fant den rimelig fort, men siden ingen hadde fortalt oss at det kun var en gjenstand, ikke en til hver, og at vi ikke skulle ta med oss gjenstandene, så tok jeg den med, etter å ha vist den til de andre, jeg løp videre, mens de ble stående å lete, heldigvis kom en av lærerne og fortalte de at det bare var en gjenstand, og at vi ikke skulle ta de med oss, de tok meg igjen ved neste hindring, og fortalte dette, og der fikk Lea øye på det hun mente var en trehodet drage (Det viste seg at det egentlig var to tohodede) og vi løp videre I samlet tropp.

Da vi kom frem til neste hindring var det professor McSnurp som satt der og fortalte oss at vi måtte løse ett regnestykke (noe som tok en evighet) men til slutt klarte jeg å løse den også, dessverre gikk ikke låsen opp, så professor McSnurp fortalte koden til alle sammen, og vi fikk hver vårt ark der vi skulle skrive ned de gjenstandene vi fant.

Vi løp videre, og den neste gjenstanden var en maske, før vi kom frem til Gygrid, der måtte vi svare på noen spørsmål, Apple og Namina fikk 30 sek forsprang, da de svarte rett på ett spørsmål som ikke jeg og Lea klarte, heldigvis løp de nok en gang I feil rettning, så da jeg og Lea kunne komme oss avgårde lå vi nok en gang samlet alle sammen.

Og slik fortsatte det, vi løp sammen, vi samarbeidet, og vi klarte oss ganske bra, på veien fant vi ett gammelt symbol for vennskap, plasert høyt oppe I ett tre. Plutselig kom vi frem til en lavvo, hvor professor Slur befant seg. (Ja, professor Slur er tydeligvis skapsame)

Lea som var først inne fikk beskjed om at hun hadde en gjenstand for lite på lista si, og siden vi alle hadde samme anntall, så løp jeg sammen med henne tilbake, Apple tok oss raskt igjen, og Namina kom like etter, vi løp tilbake til hytta til Gygrid, for vi regnet med at det var på den strekningen vi hadde mistet ett kryss.
Vi gikk igjen sammen og lette etter det siste krysset, og på ett punkt der jeg lå litt bak de andre, fant jeg det, dessverre var jeg dum nok til å rope på de andre og si fra, men hadde jeg ikke gjort det, så hadde de nok enda gått rundt I skogen og lett..

Apple løp forbi meg (Jeg lover, den jenta kan ha en karriere innen løping) og jeg så raskt at jeg, med min elendige kondis, ikke hadde sjangs til å ta henne igjen, og da var turneringen tapt uansett, så jeg labbet heller litt sakte avgårde.

Det er jo nå en selvfølge at Apple vant turneringen, litt bittert er det, jeg kunne godt ha tenkt meg å vinne, men jeg fikk I alle fall genseren som jeg hadde lyst på, og det er jo det aller viktigste.
Apple er en verdig vinner, bare så det er sagt.

Fotograf Southa

Da vi kom hjem hadde jo selvfølgelig Gnav vært på ferde igjen, og hadde vært inne på alle rommene å rota, selv om det ikke var alle som klarte å se forskjell..

Fotograf Spin

Dag 7:  Det var nå klart for rumpeldunkkampene som vi alle hadde gledet oss til hele uka, etter litt prøving (og feiling) fant vi frem til den beste måten å ha kampene, og vi kunne endelig starte ordentlig.
Siden det ble så mange kamper som ble totally fail, så husker jeg ikke rekkefølgen helt 100% men jeg tror det var:
Griffing – Håsblås: Håsblås vant
Griffing – Smygard: Smygard vant
Håsblås – Smygard: Håsblås vant

Og finalen ble da: Håsblås – Smygard, hvor Håsblås nok en gang knuste de grønnkledde..

Fotograf Mopee

Under middagen før ballet holdt først rektor en tale om at ravnklo skulle få forsyne seg først siden Apple vant TTT, og akkurat I det Ravnklo skal reise seg for å hente mat, så reiser jeg meg, og ber de sette seg ned igjen, fordi vi har en liten overraskelse.. Det var jo da selvfølgelig den sangen som Ramoyo hadde laget til Anica, og resten av stabben, (teksetn kommer etterhvert) Så da var vi en haug Håsblåsinger, Ravnkloinger, Griffinger, og noen Smygardinger som reiste oss og gikk bak der koret skulle stå senere, og sang vår fantastiske sang (Jeg mener det, den ble faktisk utrolig bra)

Kjære galtvort sangen (mel. Brev från kolonien)

Kjære Galtvort, Kjære rektor
Vi er her fra Wizreflektor
Vi  vil gjerne, få fortelle
Din betydning for oss å’a dette hotellet

Dagens saker, er som følger
De blir lest opp, av to bøller
Julla Lotus, og Leanna
Immiverer rett fra stranda I havanna

(Lea og Julla prater)
Vi har en lærer som er så sur
Du skjønner at vi snakker om Slur
Han er misslikt av alle sammen
Det er bare smygard som smisker med sluremannen

(Smygardingene avbryter)
Julla Lotus, og Leanna
Der’ sku’ hatt ett, slag I panna
For professor’n som sitter her nå
(Nathalie bryter inn)
Har vi veldig lyst til å se uten klær på

Alle: Eeeeew

Vi må også, nevne damen
Som så lett kan, slå ut paven
Både hygglig, og omtenksom
At fru Wiltersen er tøff er ingen tvil om

Og han mannen, han er stili
Han har sans for, teknologi
Batterifreak, med sju unger
Å han vier tia t’å studere gomper

Også Bister, må vi nevne
Han har stor opp-fattningsevne
Men for all del, takke bilder
Da kan du end’opp med å se ut som en ilder

Alt svartspanern, gjør er kult det
Ja forresten, det er Dult se!
Gå å skravler, ofte babler
Og det hender til og med, ja at hun ramler

Professor Gygrid, han er kar han
Spiser mer enn, en vanlig mann kan
Han har glasset, stor som bolle
(Alle untatt smygard)
Vi banker Smygard hvis de kaller ham for trollet!

Oppå loftet, er ei dame
Sender dødsdom, som en vane
Store briller, kanke se no’
Også teen hennes gjør oss nesten emo.

(Alle untatt smygard)
Rosa padde, bor I borgen
Spretter rundt som, rene sorgen
(Smygard)
Men vi grønne, vi vet bedre
Professor Uffert ja hun eier hele stedet.

Å’a Stikkling, finns I hagen
Gir oss ting for, vondt I magen
Grønne fingre, jord I håret,
Det er sånn hun ser ut nesten hele året.

På sykestua, ligger Ronny
Han ble slått ned, av en ponny
Madam Pomfrit, passer på ham
Så ikke Malfang kommer inn igjen og slår ham

Grang og Potter, står og venter
Og de siden, Ronny henter
Men Petrea, ler seg skakk hun
For hun synes Ronny har en fattig bakgrunn

Anica du, er den beste
Og for deg så, vil vi feste
Klem og kyss og, tusen takksen
Du har gitt oss mere gled’enn Michael Jackson!

Så når vi var ferdig fikk Ravnkloingene endelig hente seg mat :p

Etter middagen var det smørterøl til alle sammen, det var utrolig godt, men fyy så søtt! Det var ikke mange som klarte å drikke hele glasset, for å si det sånn :p
Etter hvert fant Professor McSnurp (Anica) Og Dult(Sara) Ut at nå var det deres tur til å synge, og etter ett par svært triste sanger, hvor mange av elevene faktisk tok til tårene (Siden det gikk opp for dem at det faktisk var siste dagen her) Så kom de med en egen GS-sang, som jeg nok kan tenke meg at kommer til å bli tradisjon å synge på både juleball og sommerleir:

Fotograf Apple

GS SANGEN:

Dette er en historie som skal fortelles om livet på GaltvortSkolen.
Elevene rollespiller, chatter og vrir seg i datastolen,
når Gygrid forteller at han nettopp har sluppet løs Hippogriff folen .

GS er best
på GS blir det fest.
Si HØYT JA!
JA!
Så fortsetter vi da!

Madam Hopp underviser i flyvning og rumpeldunk,
hun får lagene trent opp til kamp, men vinneren vinner og taperne må sluke skuffelsen som en svamp.
Speideren avgjør kampen til sist, vedkommende er absolutt ingen bløtfisk.

GS er best
på GS blir det fest.
Si HØYT JA!
JA!
Så fortsetter vi da!

Professor McSnurp retter på firkantbrillene rett som det er, når elever er frekke eller at Potter er sær. Transfigurasjon er hennes fag, og munnen blir ofte tynn som en strek, da Wiltersen tvillingene finner på pek.

GS er best
på GS blir det fest.
Si HØYT JA!
JA!
Så fortsetter vi da!

Når Galtvort elevene står med hodene sammen, kommer professor Slur inn i varmen. Potter og Wiltersen får nye arrester, mens de andre elevene fortsetter med protester. Professor slur sier at 50 minuspoeng er på sin plass, mens Potter mumler at han vil drukne hodet til slur i dass.

GS er best
på GS blir det fest.
Si HØYT JA!
JA!
Så fortsetter vi da!

Fru Wiltersen har klemme mani, og Herr Wiltersen erter med at hun må ha noen på si. Fru Wiltersen ler og smiler det bort, mens Herr Wiltersen ser på gompe sport. ” Se her Molly de springer etter en rund ball!” ” Gi deg da, Arthur du har nok med din bade and!”

GS er best
på GS blir det fest.
Si HØYT JA!
JA!
Så fortsetter vi da!

Rektor Humlesnurr trasker filosofisk rundt i det han smiler og sier det er sunt. Han får ofte spørsmål om han vil ha allsmaksbønner, men etter noen negative erfaringer, blant annet en som smakte tømmer,
holder han seg borte i fra dem så godt han kan, helt til noen åpner opp en pose og tilbyr han nok en gang.

GS er best
på GS blir det fest.
Si HØYT JA!
JA!
Så fortsetter vi da!

GS er best
på GS blir det fest.
Si HØYT JA!
JA!
Så avslutter vi da!

Så var det polonese, jeg måtte først danse med Ronny, siden Harry(Som jeg egentlig skulle danse med), selvfølgelig klarte å pådra seg en arrest da han slåss med Malfang, så da Harry og Draco endelig klarte å bli ferdig med arresten, og enda en slåsskamp, så kom de akkurat tids nok til å bli med på litt av polonesen, så da fikk jeg bytta med hun som måtte danse med Harry, slik at jeg endelig fikk danse med rett person :p

Det var loddtrekking under ballet også, og jeg vant to klistremerkebøker med klistremerker, og jeg gav bort begge to, siden jeg ikke har noe behov for å ha de, dessverre vant jeg ikke bildet av Anica, Rønnaug, James og Oliver, som var den premien jeg hadde aller mest lyst på..

Fotograf Elisabeth Pleasure

En liten stund etter loddtrekkingen var over, så måtte jeg reise, det var veldig trist, men det var nødvendig, jeg trengte å være litt (alene) sammen med Benjamin (Som Benjamin, ikke Potter) før han dro I marinen, noe jeg virkelig håper at dere alle sammen forstår.

Dag 8: avreisedagen for alle andre en meg, jeg kan dessverre ikke si noe særlig om den, da jeg dro midt under ballet.

Jeg må også beklageligvis informere om at dette mest sannsynlig er den siste sommerleiren jeg kommer til å være på, da jeg føler at jeg begynner å bli for gammel, jeg kommer tross alt til å være 22 til neste år, og om de minste deltakerene er 12 da, så kommer jeg til å være 10 år eldre..
Jeg kommer på Yuleballet, det lover jeg dere.

Random:
Det er jo selvfølgelig mye mer som skal nevnes, ting man ikke husker nøyaktig hvilken dag det skjedde, og litt sånn..
Som alle de gangene man kunne finne Lea sittende I gangen og prate med rustningen.

Fotograf Southa

Og  da noen håsblåsinger fikk aldringseliksir fra professor Slur, fordi de hadde lyst på trønderbart..

Fotograf Elisabeth Pleasure

Eller når Gnav hadde stjålet skoene mine, og lagt de under pluten til professor Slur, og da jeg spurte om han hadde sett ett par sko fikk jeg bare til svar ”Ser jeg ut som en Skoforretning, frøken McPhoenix? 5 minus til Håsblås”
Så måtte jeg krype inn og hente de selv, mens han hadde time, og NRK holdt på å filme..

Må jo også nevne ”Vokt dem for Uffert” lappene som McCooper hang opp over hele borgen..

Fotograf Southa

Og selvfølgelig under heksamen, professor Slur hadde ett glass med en hjerne I stående på lærerbordet, og da Nathalie ikke klarte å svare på ett spørsmål på eliksirdelen, tok han å plaserte glasset på bordet foran henne.

Etter at heksamen ble glasset flyttet ut I gangen, og plutselig kommer professor Slur bort til Krokus, og ser fra ham til hjernen og tilbake til Krokus igjen. ”Har de mistet noe, her Maltar?” Krokus ser seg rundt, og får øye på hjernen ”Hjernen min, professor?” Slur smalner blikket ”Det er da lenge siden, Krokus..” Også kaster han navneskiltet til Krokus på ham, før han går sin vei..

Fotograf Apple

Også fikk jeg beskjed om å skrive inn sangen vi lagde til Malfang..

“Spydig, frekk og freidig det er noe han virkelig er
For han har nemlig bodd i huset sitt, hos sin far som er så sær
Og det er selvfølgelig mega kipt, men det som nesten ingen vet
Er at i tillegg til å være så kip så har han en hemmelig identitet:
Ferret boy, dapparappadapdap
Ferret boy, duppiduppidu
Ferret boy, dupparappadupdadeeeei

Det der er ikke tryllestaven Malfang..

Ferret boy!”

Det er mye mer som må nevnes, men hvis jeg skal få postet noe I nærmeste fremtid, så må det skje nå, så får jeg heller oppdatere litt etterhvert når folk klager på ting jeg ikke har tatt med :p