EX-106 Eksamensspørsmål V 2008

Dette er en liste over mulige eksamensspørsmål. I parentes er det oppgitt det tekstgrunnlaget dere har for å svare. I tillegg er det fint om dere også går til andre kilder, på Internett (F. eks. Wikipedia) eller i bøker. Noen av disse spørsmålene er mer omfattende enn andre. Det er derfor ikke bestemt på forhånd hvor mange som vil bli gitt. Det kan også gis andre spørsmål enn de nedenfor men disse vil i så fall være korte kontrollspørsmål innenfor den rammen som spørsmålene nedenfor angir.

  1. Hva er en følelse? (FVEM s. 100-105).

– En følelse er en aktiv ting
-Sartre mener at siden en følelse har en betydning, og betydningen av følelser er kun å finne i bevistheten. Sartre mener også at følelser er strategiske, de oppstår for å opppnå noe i mangel på noe annet.
– Følelser er en form for forsvarsmekanisme, f.eks. «Jeg gråter for å ungå å måtte konfrontere moren min med noe jeg ikke har lyst å prate om»
– En følelse oppstår i ett nettverk av relasjoner som både peker på fortiden, nåtiden og fremtiden.
– en følelse er en bevissthetsakt
– intensjonale, rettet mot noe – glad for noe, sint på noen, trist over noe, osv
– Følelser er spontane, eller pre-reflektert(Pre-refleksiv)
– En følelse er en innstilling, en måte å forholde seg til den intensjonale gjenstand
– Er en verdivurdering (Verdidom)

2. Gjør rede for følelsen sorg/fortvilelse/sinne (FVEM s. 106-110).

– Fortvilet over ikke ville væres seg selv.
-Fortvilelse over å ville være seg selv.
-Sorg: Den manglende realiseringen av det som var min ide, er det som skaper sorg
-Sinne: Kan ikke føle sinne mot gjenstander, bare mot seg selv eller andre personer.

3. Forklar begrepene varme og kalde media hos MacLuhan. Bruk som eksempler TV, radio og andre media. (McLuhan i FT).

– Varme medier, eller hot medias, er medier med høy definisjon, der man ikke trenger å utfylle med tankene. Varme medier trigger bare en sans om gangen. Skaper behov for aktivitet for å gjennopprette sanse balangsen. Gjør at man får lyst til å gjøre noe.

Kalde medier:
TV
Telefon
Tegneserier
Fonetisk skrift(bokstaver)
Grimstad

Varme medier:
Kino
Radio
Foto
Ideogramatisk skrift(Tegn)
Dørselger

– Et medie er en forsterkning av de følelsene vi allerede har
– Kalde medier, eller Cool medias, er medier som har lav definisjon og som dermed gjør at vi må utfylle mer med tankene. Kalde medier trigger flere sanser på en gang.

4.Gjør rede for den fenomenologiske metode. Forklar begrepene fenomen, førstepersonsperspektiv, intensjonalitet, intensjonal akt, intensjonal gjenstand, epoche/reduksjon, det transcendentale jeg, perspektiv, transcendent, kunnskap, refleksjon, immanent. (Zahavi kap 1-4, FVEM s. 131, Thomassen kap 2-2.3 i FT, Leserveiledning til Weyl, Leserveiledning til Zahavi del I).

– Fenemenologi:
førstepersonsperspektiv, Jeg, jeg-perspektiv. «Jeg står i sentrum for hele filosofien» Begynner med hvordan verden oppleves hos oss, og jobber seg utover.
Den subjektive opplevelsen, hvordan alt funker i hodet.
Utgangspunktet er «jeg» – Subjektet – Bevistheten.
Har det en bevisthet så er det ett «jeg»
Jeg’et er uavhengig av mine personlige egenskaper og erfaringer. Jeg’et står utenfor alt.(transcendentalt)
det transcendentale jeg = jeg’et før alt begynner, jeg’et uten personlighet. Der fenemenologien starter

fenemenologi er å lære å se på nytt, uten fordommer. River oss løs fra den naturlige innstillingen, som er full av fordommer og anntagelser, til en reduksjon. Vi skal redusere alt til det vi bare ser, det som faktisk er der. (Epoche= reduksjonen i fenemenologien)

Jeg’et er intensjonalt (Rettet mot noe) Noe er da gjennstanden for oppmerksomheten din, (Den intensjonale gjenstanden)

Akter:
1. sansing(se, høre, lukte, smake) Persepsjon – direkte erfaring(orginært/opprinnelig)
2. fantasi/forestilling, Vi fyller fremtidsdimensjonen vår med fantasi
3. Erindring/ å minnes noe (fortid i nuet)
4. Følelser. Det å føle er en bevisthetssak, som ikke er sansing eller fantasi.
5. Innføling (Edith Stein) :
1. Direkte opplevelse(fex. «Han er trist»)(Prerefleksiv)
2. Avklaring/Klargjøring (Følelsen hans trekker meg inn i seg) (Blir grepet av den andres følelse) (prerefleksiv)
3.Identifisering og objektivering (Refleksiv = Jeg forstår og kan gjøre rede for hva som skjer)

Alle følelser er prerefleksiv

5. Filosofihistorie: Gi en kort skisse av tankene til NN og den historiske sammenhengen NN inngår i. (NN er en av følgende: Sokrates, Platon, Aristoteles, Thomas Aquinas, Ptolemaios, Kopernikus, Galilei, Kepler, Locke, Berkeley, Hume,Descartes, Kant eller Hegel. Kilde: Filosofi og medier. En historisk oversikt).

-Sokrates mente at mennesker vil følge sin overbevisning og handle etter det de føler er rett.
* av og til er det spørsmålet i seg selv som er viktigst, ikke svaret.
*Ville få folk til å tenke igjennom påstandene sine.
* Ble beskyldt for å innføre nye guder, og ble dømt til døden.

-Platon: Hvor kom verdenen fra?
* Alle Fenomen i naturen er bare skyggebilder av de evige formene eller ideene. Mange mennesker er tilfreds med falske skyggebilder. De bryr seg ikke med å finne ut hvor skyggene kommer fra, og oppdager derfor ikke nye ting.
De blir som huleboere som ikke ser ut av grotten sin, og dermed kan de ikke oppdage solen og månen.(Hulelignelsen)
*Enten må kongene bli filosofer, eller så må filosofene bli konger.

– Aristotelse
* Jorden i sentrum
* Naturvitenskaps mann

* Påvirket av platon, klarte ikke helt å befri seg fra Platons tanker. Men han tror ikke på «den andre verden»
*Virkeligheten er dynamisk, og i konstant forandring
*Alle ting som eksisterer har visse bestemte muligheter/potensialer, Også mennesket har visse meuligheter i seg, og ett godt liv er ett liv som går ut på å virkliggjøre disse mulighetene. For en best mulig måte å virkeliggjøre det som er i ett bestemt menneske, må det bruke den egenskapen som er spessielt menneskelig, og som skylder det fra dyrene. (Fornuften)
*Den gyldne middelvei: det er vikrig at man ikke øsler med sine middler, men at man heller ikke er for gjerrig, men følge den gyldne middelvei, og ikke være for ekstrem i noen rettning på noen måte.

– Thomas Aquinas

*Forene kristendommen og filosofi

–Ptolemaios

*Gresk astronom, matematiker og geograf
*Nattehimmelen utgjør den perfekte halvkule med jorda i sentrum. Stjernene er festet til forskjellige sfærer som roterer rundt jorda
*Mente jorda stod i ro

– Kopernikus
* Europeisk astronom
*Solen som universets midtpungt

– Galilei
*Filosof, fysiker og astronom
*Aksellererende legemer
*Forbedringer av det astronomiske teleskopet
*Eksprimenter og observasjoner
*Tyngdekraft

– Kepler
*Tysk matematiker, astronom og optiker
*Jorden går rundt solen
*Keplers tre lover:
1: Planetene går i elipsebaner med solen i det ene brennpunktet
2: Baneradiusen sveiper over like store flater på like lang tid
3: Forholdet mellom kvadratet av omløpstiden og middelradius i tredje potens er det samme for alle planeter (Middelradius^3)

– Locke
*Engelsk filosof og lege
*Staten er bare legitim om den erkjenner folkets samtykke og beskytter universelle rettigheter som liv, frihet og eiendom
*Første britiske empirist
*Bok: Om menneskets erkjennelse
*»Ikke stol blindt på autoriteter, verken intellektuelle, politiske eller religiøse. Følg ikke ureflekterte tradisjoner eller sosiale konvensjoner. Tenk selv. Ta utgangspungt i fakta og baser dine oppfattninger og din adferd på hvordan tingene faktisk er.»

– Berkely: Det eneste som er virkelig er Herrens makt.
*Hva er vi? Er vi av kjøtt og blod, eller er vi bare bevissthet?
*Trodde mer på ånd en på materie

– Hume
*En av de fremste empieriske filosofer
*Filosofien måtte renses for uholdbare idèer og forestillinger.
*Metafysiske spørsmål er meningsløse
-Descartes: Klokskapen er jevnt fordelt mellom mennesker, men folk bruker fornuften forskjellig.
* Han mente at man kan tvile på alt, og dette ble hans sikkre utgangspunkt, for man kan ikke tvile på at man tviler.
*cogito, ergo sum; Jeg tenker, altså er jeg.
* Kroppen og skjelen er helt uavhengige av hverandre. Kroppen er maskinvare, mens skjelen er programvaren.
*Alle mennesker har en forestilling om ett fullkommet vesen, og ikke ett eneste menneske er fullkommet.
*Tilhenger av teorien om at mennesket har noen medfødte idéer.

– Kant
*Filosof, matematiker og fysiker
*»Jeg skal altid handle slik at den regelen jeg handler etter er kunne gjelde som allmen lov»
-Hegel: Tese, Antitese, Syntese.
*Når vi tenker så tenker vi dialektisk, det vil si, vi tenker en tanke fordi vi har tenkt en annen tanke tidligere. Så motsies det av en ny tanke, også oppstår det spenninng mellom ulike måter å tenke på.

6. Gjør rede for begrepet intet eller intethet hos Sartre, og dets betydning for å forstå det menneskelige subjektet, menneskets frihet og angsten. (Sartre i FT. Leserveiledning til Sartre).

– Fravær, mangel, tomhet.
– Jeg’et er i utgangspunktet tomt, er ett intet = frihet
– Intet gir angst, derfor «møblerer» vi vårt jeg
– For å slippe angsten prøver vi å si «det er bare fordi jeg er sånn» (Dette mener Sartre at er selvbedrag)
– Det motsatte av intet er væren

7. Hva kan fortellingen om Sanford Lewin lære oss om kommunikasjonsmedier og menneskelig identitet, f. eks. kjønnsidentitet? (Stone i FT).

8. Gjør rede for Steins teori om innfølingen. (Thomassen i FT).

Innføling (Edith Stein) :

1. Direkte opplevelse(fex. «Han er trist»)(Prerefleksiv)
2. Avklaring/Klargjøring (Følelsen hans trekker meg inn i seg) (Blir grepet av den andres følelse) (prerefleksiv)
3.Identifisering og objektivering (Refleksiv = Jeg forstår og kan gjøre rede for hva som skjer)

Alle følelser er prerefleksiv

9. Forklar de to relasjonene jeg-du og jeg-det slik Buber beskriver dem. (FVEM kap 3 og Buber i FT).

10. Forklar Levinas’ teori om møtet med Den andres ansikt og hvordan dette møtet fører til etikk. (FVEM kap. 4)

11. Gjør rede for Løgstrups tanke om at møtet mellom mennesker innebærer en etisk fordring, og forklar betydningen av selvutsiltrekkelighet, makt og tilbakeholdenhet.

12. Gjør rede for Kierkegaards begrep om fortvilelsen, og hvilke former denne kan ha. (Grelland, kap. 10 i FT og Kierkegaard i FT).

– Fortvilelsens former, «jeg’er er den intensjonale gjennstand» En måte å forholde seg til seg selv.
– Fortvilet ikke å ville være seg selv(Svakhetens fortvilelse)
– Fortvilet å ville være «seg selv»(Trassens fortvilelse) Det selv man vil være er ikke det selv man er. = Å være seg selv nok
– Mulighetens fortvilelse = for mye fantasi, for lite virkelighet
– Nødvendighetens fortvilelse = For lite fantasi, for mye virkelighet Mangler perspektiv på livet og ser ikke mulighetene

13. Beskriv Peer Gynts fortvilelse i skuespillet Peer Gynt. Hvilken form for fortvilelse er dette? (Grelland, kap. 14 i FT).
– Mulighetens fortvilelse = for mye fantasi, for lite virkelighet
– Per Gynt er fortvilet og vil ikke være seg selv.

14. Gi en fremstilling av filosofien til Konfusius (Kongzi).

15. Gi en fremstilling av taoismen i Kina.

16. Forklar begrepet ansvar/respekt/åpenhet/tillit. (FVEM kap. 6-9).

– Ansvar å ta seg av noen/noe og passe på, evne til å gi respons
-Respekt: Føle seg sett, verdsatt, har en betydning.